I 2006 la regjeringen frem nasjonale strategier for tre prioriterte områder:

• Kreft
• KOLS
• Diabetes

Disse gruppene har fått stor oppmerksomhet også før de nasjonale strategiene ble lansert, og det er derfor av interesse å studere aktivitetsutviklingen for disse pasientgruppene de siste fem år.

I faktiske tall økte antall sykehusbehandlinger for KOLS med 1 714, fra 8 525 opphold i 2002 til 10 239 opphold i 2006. Dette gir en økning per 1 000 innbygger på nesten 17 prosent. For pasienter med diabetes er det skilt mellom pasienter eldre enn 35 år og de under. Her har det henholdsvis vært en økning på 23 og 19 prosent fra 2002 til 2006. I samme periode har det også vært en økning på 16 prosent i antall opphold med kreftdiagnoser. Målt per 1 000 innbygger utgjør dette 12 prosent.

Forbruksrater for de tre mest utbredte kreftdiagnosene; brystkreft, prostatakreft og lungekreft i perioden, viser at økningen for prostatakreft har vært mer enn det dobbelte av brystkreft og lungekreft: mens det i 2006 var 75 prosent flere opphold med prostatakreft per 1 000 innbygger enn i 2002, var økningen for brystkreft og lungekreft på henholdsvis 34 og 33 prosent. Økningen har vært jevn for alle tre diagnoser i løpet av perioden. Etableringen av nasjonale tilbud for masseundersøkelser av bryst (mammografi-screening) fra 2003 har ikke ført til en økning i veksten i ratene for brystkreft.

De regionale forskjellene for pasienter med KOLS var store i starten av perioden. Utviklingen viser at disse har blitt større i løpet av perioden. Befolkningen i Helse Sør utmerker seg med et høyere forbruk enn resten av landet. Helse Midt-Norge utmerker seg på motsatt måte med at det er eneste region som har hatt en reduksjon i perioden. Helse Vest har hatt det laveste nivået på forbruket i hele perioden.

Forbruket for diabetes-pasientene varierer også mye mellom regionene. Her er det Helse Vest som skiller seg ut. Det må imidlertid tas visse forbehold for tallene fra Helse Vest for diabetes, da de kan skyldes uoverensstemmelser i kodepraksis. Av de øvrige regionene er det først og fremst Helse Øst som utmerker seg da regionens befolkning i hele perioden har hatt en langt lavere rate for begge typer diabetes enn de andre regionene. Veksten i forbruket har imidlertid vært høyt her.

Regionale variasjoner i forbruket for kreftpasienter er også til dels store. Dette gjelder både brystkreft, lungekreft og prostatakreft. Forskjellene er blitt mindre innenfor lungekreft og større innenfor prostatakreft i løpet av perioden. Resultatene for forbruksrater for pasienter med brystkreft er i overensstemmelse med resultater fra kreftregistret som viser at kreftrisikoen generelt er høyere i byer og tettbygde strøk enn i landlige strøk, og at kreftforekomsten er noe høyere i sør enn i nord.