Sengefaktoren 1) målt som antall effektive senger 2) i sykehus per 1 000 innbyggere, 2006 3) og 2007. Korrigert for pasientflyt, kjønns- og aldersstandardisert. Helseforetaksområde

HF-område

Pasientens bosted

Effektive senger per 1 000 innbygger

Pst. endr.

2006

2007

06-07

Østfold

2,38

2,30

-3,5

Asker og Bærum

2,28

2,25

-1,4

Hovedstadområde

2,72

2,59

-4,6

Innlandet

2,66

2,58

-2,9

Ringerike

2,49

2,40

-3,5

Buskerud

2,73

2,83

3,7

Blefjell

3,15

3,07

-2,6

Vestfold

2,69

2,53

-5,9

Telemark

3,57

3,60

0,8

Sørlandet

2,62

2,56

-2,3

Stavanger

2,39

2,27

-5,1

Fonna

2,68

2,62

-2,3

Bergen

2,61

2,66

2,0

Førde

3,35

3,11

-7,2

Sunnmøre

2,85

2,74

-4,1

Nordmøre og Romsdal

3,04

2,79

-8,2

St. Olavs Hospital

2,83

2,42

-14,3

Nord-Trøndelag

2,41

2,37

-1,6

Helgeland

3,35

3,14

-6,3

Nordland

2,94

2,95

0,4

UNN

2,94

2,86

-3,0

Finnmark

3,47

3,43

-1,0

Totalt

2,70

2,60

-3,7

Datakilde: Ssb/Npr
1) Dette målet brukes for å fremstille geografiske variasjoner i sengekapasitet. Ved beregning av sengefaktoren tas det hensyn til gjestepasientflyt inn og ut av foretaket/regionen. Antall liggedager for døgnopphold fra pasientdata ligger til grunn: Dersom ti prosent av liggedagene ved et sykehus er generert av pasienter fra en bestemt region, forutsettes det at ti prosent av sykehusets effektive senger disponeres av dette fylket.
2) Gjennomsnittlig antall tilgjengelige senger i løpet av året. Dette er en beregnet størrelse som tar utgangspunkt i antall tilgjengelige sengedøgn i løpet av året. Det innebærer en korrigering av antall døgn en seng ikke er tilgjengelig. For å beregne effektive senger divideres totalt antall sengedøgn med antall dager i året. Sengedøgn for tekniske senger (for eksempel kuvøser) inngår i sengedøgn når pasienten ikke disponerer annen seng samtidig.
3) Ratene kan avvike noe fra i fjor pga. oppdaterte tall.

 

Publisert 10. juli 2008

                © SAMDATA 2007    |