49 479 pasienter mottok et behandlingstilbud i det psykiske helsevernet for barn og unge i 2007. Dette er en økning på 140 prosent i løpet av perioden 1998-2007. Poliklinisk behandling har i hele perioden i omfang vært den dominerende behandlingsformen (mellom 93 og 98 prosent).

Et sentralt mål i Opptrappingsplanen for psykisk helse er at fem prosent av barne- og ungdomsbefolkningen skal motta et tilbud i det psykiske helsevernet for barn og unge. Dekningsgraden har økt i løpet av perioden, fra 2,0 prosent i 1998 til 4,5 prosent i 2007.

Gutter har høyere behandlingsrater sammenlignet med jenter; dette gjelder for hele perioden 1998-2007. Veksten i behandlingsratene har også i løpet av perioden 1998-2007 vært sterkere for gutter enn for jenter. Disse resultatene betyr at gutter i større grad enn jenter mottar et behandlingstilbud i det psykiske helsevernet.

Ungdom 13-17 år har hatt den sterkeste veksten i andel og antall behandlede pasienter i perioden 1998-2007, mens barn i førskolealder har den laveste behandlingsraten og veksten i perioden fra 1998 til 2007. Ungdom 13-17 år framstår dermed som den mest prioriterte aldersgruppen i det psykiske helsevernet for barn og unge.

De hyppigst forekommende henvisningsårsakene til behandling i det psykiske helsevernet var i hele perioden atferdsvansker, hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker, tristhet/depresjon/sorg og angst/fobi. I 1998 utgjorde disse fire 58 prosent av alle henvisninger til behandling i det psykiske helsevernet. Tilsvarende tall for 2007 var 67 prosent. Viktigste henvisningsgrunn knyttet til barnet varierte både med hensyn til pasientens kjønn og alder. Jenter ble i større grad enn gutter henvist med bakgrunn i problematikk relatert til tristhet/depresjon og sorg, mens gutter i større grad ble henvist med bakgrunn i atferdsvansker og hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker. For ungdom mellom 13 og 18 år var tristhet/depresjon/sorg den hyppigst forekommende henvisningsårsaken. For samtlige aldersgrupper har imidlertid veksten i behandlingsraten i perioden vært sterkest for barn henvist for hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker.

Pasientgrupper med høy prioritet utgjorde til sammen om lag 26 prosent av det totale pasienttallet i 1998 og om lag 24 prosent i 2007. Den relative veksten ser altså ut til å ha kommet innen andre pasientgrupper enn de som blir prioritert høyt ved inntak.