Gjennom hele perioden har det vært høyere behandlingsrater blant gutter enn blant jenter. Mens 1,8 prosent av jentene hadde et behandlingstilbud i 1998, var dekningen for gutter 2,1 prosent. Ved opptrappingsplanens slutt var dekningsgraden 4,2 prosent for jenter og 5,3 prosent for gutter. Forskjellene mellom gutter og jenter som mottok behandling økte derfor i løpet av perioden.

Det er også klare forskjeller i tilgangen til tjenesten for ulike aldersgrupper. Ungdom over 12 år hadde den høyeste behandlingsraten per innbygger i hele opptrappingsperioden, mens de yngste barna hadde den laveste raten samtlige år. Det er også i ungdomsgruppen vi finner den sterkeste økningen de siste årene. Mens 1,0 prosent av førskolebarn mottok et behandlingstilbud i 2008, var behandlingsraten for ungdomsgruppen 7,6 prosent. Blant barn i alderen 6-12 år mottok 4,9 prosent behandling. Barn i førskolealder synes å ha blitt prioritert sterkere i Opptrappingsplanens sluttfase, hvor vi ser en sterkere vekst de siste tre år.

Fra 1998 og fram til 2004 var behandlingsratene høyest for barn og unge henvist for atferdsvansker. Fra 2005 til 2008 var flest henvist på grunn av hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker. For guttene var behandlingsratene i 1998 størst for pasienter henvist for atferdsvansker. I 2008 utgjorde hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker den vanligste årsaken. Blant jenter var behandlingsratene begge år høyest for pasienter henvist for tristhet/depresjon/sorg. Den relative veksten i behandlingsratene var imidlertid for begge kjønn sterkest for hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker.

Blant førskolebarn (0-6 år) utgjorde barn med atferdsvansker den største pasientgruppen. Det samme gjaldt barn i alderen 7-12 år i første del av opptrappingsperioden, mens hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker var viktigste henvisningsgrunn i 2008. Tristhet, depresjon og sorg var viktigste henvisningsårsak for ungdom (13-18 år). For samtlige aldersgrupper har imidlertid veksten i behandlingsraten i perioden vært sterkest for barn henvist for hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker.