Også innen tjenestene til voksne fant vi ulike mønstre i prioriteringen av poliklinisk versus døgnbaserte tjenester. Et mindretall av HF-områdene hadde en driftsform med høye døgnrater som dro landsgjennomsnittet opp. Den største andelen av foretakene hadde derfor en driftsform med relativt lave døgnrater, ofte i kombinasjon med poliklinisk aktivitet rundt landsgjennomsnittet. Noen få foretaksområder hadde en mer rendyrket tjenesteprofil, enten i form av høy poliklinisk aktivitet (Ringerike og Vestfold) eller med et stort volum på døgnaktiviteten (Ullevål, Asker og Bærum, Bergen, Nordland, Finnmark). Et fåtall fortaksområder hadde enten høy eller lav aktivitet for begge driftformer.

Døgntjenestene i foretaksområdene hadde ulike kombinasjoner av lengde og omfang på døgnoppholdene. Et flertall av foretaksområdene (15 av 23) hadde relativt korte døgnopphold.  Enkelte områder skilte seg ut med mange korte opphold (Finnmark, Sørlandet og UNN), mens andre karakteriseres med få og lange opphold (Asker og Bærum, Ullevål og Diakonhjemmet). Kun ett foretaksområde markerte seg med mange og lange døgnopphold (Lovisenberg).

Det var betydelige forskjeller mellom foretaksområdene i utskrivningsrate og personelldekning i døgninstitusjonene (CV=0,24 og CV=0,25). Forskjellene mellom HF-områdene var også stor for polikliniske konsultasjonsrater (CV=0,26).