Her presenterer vi utvikling i driftskostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste fra 2003 til 2004. Utviklingen vises på nasjonalt og regionalt nivå. I tillegg presenteres beregninger av hvordan kostnadene finansieres.
Merk at tilskudds- og refusjonsordninger for ISF, poliklinisk aktivitet og forskning/ utdanning/ nasjonale kompetansesentra har blitt radikalt endret fra 2003 til 2004. Omlegging av finansieringsmodeller gjør at sammenligning av finansieringskomponenter fra 2003 til 2004 er vanskelig, men sammenligning mellom regioner samme år kan gjøres.
Utvikling i driftskostnader sier noe om helsemyndighetene sin ressursinnsats for å kunne håndtere sitt ”sørge-for” ansvar overfor befolkningen. Det må presiseres at høy ressursinnsats til somatisk spesialisthelsetjeneste, målt i høye kostnader per innbygger, ikke nødvendigvis er en indikasjon på dårligere ressursutnyttelse i sektoren. Lave kostnader per innbygger har heller ikke nødvendigvis noen sammenheng med effektiv ressursutnyttelse. Men det kan også være slik at det er en sammenheng mellom høy ressursinnsats og dårligere ressursutnyttelse – og omvendt.
Ulik ressursinnsats kan gi en indikasjon på ulik prioritering og organisering. For eksempel kan det være relevant å sammenholde ressursinnsats til somatisk virksomhet og psykisk helsevern. Ulik organisering av rehabilitering og samhandling med primærhelsetjenesten kan også være en årsak til ulikt nivå på ressursinnsats til somatisk spesialisthelsetjeneste. Informasjonen her sier ikke noe om hva som forårsaker ulikt nivå på, og utvikling i, ressursinnsats.