Hovedmålet med prosjektet er å bidra til økt kunnskap om den prosentandelen på ca 10 prosent med førere og passasjerer som ikke bruker bilbelte, og hvordan de kan påvirkes til økt beltebruk. Siden lovpåbudet kom i 1975 og innføringen av gebyr i 1979, har bruken av bilbelte økt kraftig fram til dagens nivå som ligger på rundt 90 prosent i for- og baksetet både i og utenfor tettsteder. Analyser av trafikkulykker i perioden 2000-2007 viser at andelen drepte og hardt skadde som ikke har brukt bilbelte varierer fra 30 til 37 prosent for hele landet.
De primære målgruppene i prosjektet er de som vi finner igjen i ulykkestatistikken som drept eller hardt skadd uten å ha brukt bilbelte. De gruppene dette gjelder utgjør til sammen 60 % av alle drepte og hardt skadde i bil uten belte. De mest utsatte gruppene er: • Jenter i alderen 15-17 år • Kvinner og menn i alderen 18-21 år • Menn i alderen 22-35 år
Prosjektet består av flere delprosjekter som omfatter en litteraturstudie, statistisk beskrivelse av ulykker med drepte og hardt skadde, statistikk over ilagte bilbeltegebyr, detaljstudium av dødsulykker i Region sør, spørreundersøkelse blant deltakere på kurset Bilfører 65+ om bilbeltebruk og dybdeintervju av skadde førere og passasjerer som ikke brukte bilbelte.
For å tegne et helhetsbilde av beltebruken i Norge har vi delt inn førere og passasjerer i tre hovedgrupper:
De som ”alltid” bruker bilbelte: Man må ikke glemme dette store flertallet og deres betydning som gode eksempler og ”beltevarslere”. Tiltak som opprettholder ”den gode vane” er viktig, og påbud og gebyrer er nødvendig for å opprettholde den gode prosentandelen.
De som bruker bilbelte av og til: Et vesentlig funn i studien er at alle de 20 som ble intervjuet i prinsippet var for bruken av belte. Mangelfull bruk av belte skyldtes primært dårlige vaner. Videre er det ikke slik at alle som kjører ruspåvirket og har et kriminelt rulleblad aldri bruker bilbelte. Ulykken hadde endret beltevanene til det positive og mange sa også fra til venner som ikke brukte belte. Den gode vanen å bruke belte må innebære at alle tar på belte før bilen settes i bevegelse.
De som er bevisste ikke-brukere: Noen har en overbevisning om at bilbelte kan føre til situasjoner der du ikke kommer deg ut av bilen, mens andre ønsker å bestemme selv om de skal bruke belte. Noen har fått legeerklæring på at de kan slippe å bruke belte.
Konklusjon og tiltak: De fleste ikke-brukere preges av mangel på forståelse av bilbeltes effekt og gode vaner uansett alder og kjønn. De er villige til å høre på argumenter for å bruke belte og positivt endre sine vaner. Noen av disse har høy risiko i trafikken gjennom kombinasjoner av at de er unge, umodne og uerfarne, kjører uvørent og ofte i høye hastigheter, bruker rusmidler og har relasjoner til kriminell atferd. Beltepåminner, kontroller og gebyr er meget viktige momenter. Videre er tidlig læring av gode vaner og bedre forståelse av bilbeltets skadereduserende potensiale, meget viktige momenter. Det å bruke bilbeltet må betraktes som en sosial handling.
