SINTEF utførte i 2007 og 2008 befolkningsundersøkelser for å kartlegge pengespillavhengighet i den norske befolkningen, på oppdrag fra Lotteri- og stiftelsessystemet. Et tilfeldig utvalg på 10 000 personer (16-74 år) fikk tilsendt et spørreskjema i posten. Det ble spurt om pengespillevaner, og instrumentet NODS ble benyttet for kartlegging av spilleproblemer. I tillegg kartla vi pårørendes opplevelser av å ha en person med pengespilleproblem i familien, internettavhengighet og dataspillvaner i 2007. Undersøkelsen i 2007 viste at selv om pengespillmarkedet har vært i sterk vekst siden den forrige norske undersøkelsen ble gjennomført i 2002, har andelen mennesker med spilleproblemer vært uendret. Unge menn spiller hyppigst og andelen med spilleproblemer er også høyest i denne gruppen. I 2008 utførte SINTEF en ny befolkningsundersøkelse for å kartlegge endringer i spillemønster etter at spilleautomatene var borte fra markedet. Undersøkelsen var lik den i 2007, bortsett fra at kartleggingsinstrumentet NODS ble brukt for nåværende spill, ikke livstid. Internettbruk og dataspillvaner var heller ikke inkludert i undersøkelsen i 2008. Undersøkelsen fra 2008 viste at det var samme forekomst av pengespillproblemer i 2008 som i 2007. Problemspill forekom hyppigst blant unge menn som hadde spilt på gevinstautomater tidligere og som oppga å være opptatt av internettspill.
Målet med oppfølgningsstudien var å finne eventuelle endringer av spillevaner i den norske befolkningen fra 2007 og 2008, til 2009. I tillegg ble det fokusert på hva som skjedde med de tidligere spilleautomatspillerne – spilte de mer eller mindre etter spilleautomatforbudet?
Studien omfattet en spørreskjemaundersøkelse, og én kvalitativ del bestående av dybdeintervju via telefon. Studien omfattet både personer med og uten spilleproblemer. Spørreskjema ble sendt ut til 3 803 personer som hadde deltatt i befolkningsundersøkelsene i 2007 eller 2008, hvor svarprosenten ble 67 prosent. Instrumentet NODS ble brukt for kartlegging av spilleproblemer også her. Telefonintervju ble gjennomført med 16 personer uten spilleproblemer, tre personer i risikosonen for å utvikle et spilleproblem og 29 personer med et selvdefinert spilleproblem. I tillegg ble fem pårørende intervjuet.
Andelen personer som hadde spilt pengespill i løpet av det siste året (nåværende spillere) var uendret fra 2007 til 2009, mens det var noen færre nåværende spillere i 2009 enn i 2008. Personene som deltok i spørreundersøkelsene i 2007 og 2008, spilte ikke nødvendigvis de samme spillene i 2009. Deltakelse i forskjellige pengespill var stort sett lik, eller noe redusert, fra 2007 og 2008, til 2009, bortsett fra en liten økning i lottospill. Rundt to av tre risikospillere hadde endret NODS skåre fra 2007 og 2008 til 2009, hovedsakelig til normalspillere. Det var flere som fikk redusert grad av spilleproblemer, enn økt. Omtrent halvparten av de som tidligere hadde spilt på spilleautomater én til flere ganger ukentlig, oppga at spilleautomatforbudet hadde ført til en reduksjon i spillingen deres. Også den kvalitative undersøkelsen viste at omtrent halvparten sluttet, eller reduserte spillingen betraktelig, etter forbudet. Den andre halvparten spilte like mye eller mer på andre spillarenaer. Personer med spilleproblemer etterspør et bedre behandlingstilbud og en plass hvor de kan henvende seg for økonomisk veiledning.
Konklusjon
Oppfølgningsstudien viste at spillevaner endrer seg hos enkeltpersoner i løpet av et par, tre år. Spilleautomatforbudet førte til at omtrent halvparten av de som tidligere spilte hyppig på spilleautomater, sluttet eller reduserte spillingen.
