|
EUs ambisiøse mål for økt energieffisiens byr på både muligheter og utfordringer for eiere av offentlige bygninger. For eksempel legger Kommisjonens "20-20-20"-mål opp til 20 prosent forbedring av energieffisiens i forhold til 1990-verdier. Bedre rutiner for innkjøp, modernisering og drift av energisystemer i eksisterende bygninger er én vei å nå dette målet. Optimeringsbaserte beslutningsstøtteverktøy bidrar til å finne robuste løsninger som tar hensyn til teknologisk og markedsrisiko. |
EnRiMa-prosjektet utvikler et slikt verktøy som hjelper innkjøpere og driftere av offentlige bygninger til å finne strategier for både investeringer i og bruken av ulike energisystemer og teknologier. Verktøyet består av to separate med sammenkoplete optimeringsmodeller: Investeringsmodellen finner strategier for optimal kjøp og oppgradering av aktive (gassfyr, solceller, …) og passive (isolasjon, persienner, …) teknologier over en tidshorisont av opp til 20-30 år. Denne modellen inneholder en forenklet evaluering av hvordan teknologiene vil oppføre seg i den daglige driften. Driftsmodellen derimot finner forslag for optimal daglig bruk av det teknologiske rammeverket i nær sanntid. Modellene kan ta hensyn til usikkerhet om teknologiutvikling og -priser, energipriser eller brukernes behov for oppvarming, kjøling og belysning. Todelingen gjør at målsettinger så diverse som minimering av totalkostnader, lavere utslipp, økt energieffisiens eller økt brukerkomfort kan håndteres. Et porteføljeperspektiv sikrer at modellene ivaretar vekselvirkninger mellom ulike nye og eksisterende teknologier. I første instans skal verktøyet installeres og utprøves i to bygninger i Østerrike og Spania, tilpasset lokale forhold. I det lange løp er det også tenkelig at offentlige og statlige beslutningstakere benytter systemet for å undersøke effekten av ulike politiske virkemidler.
Avdeling for Anvendt økonomi (SINTEF Teknologi og samfunn) har hovedansvaret i arbeidspakken "Scenario generation" for å lage et verktøy som modellerer usikre parametere i kort- og langsiktig perspektiv. Scenariene beskriver hvordan de usikre parameterne kan tenkes å utvikle seg over tid. For investeringsmodellen betyr dette også en ny måte å kople årlige trender og daglige variasjoner for strømpriser og etterspørsel på. Å lage scenarier for driftsmodellen derimot innebærer blant annet tidsrekkeanalyser av lokale energimarkeder for å kunne finne gode prediksjonsmodeller. I tillegg er avdelingen involvert i utviklingen av begge delmodeller og i implementeringen av samspillet mellom modellene, scenariegeneratoren, databasen og brukergrensesnittet.
Prosjektet er finansiert av den Europeiske Kommisjonen under FP7. Øvrige prosjektdeltakere er Stockholms Universitet (koordinator), University College London, International Institute for Systems Analysis, Universidad Rey Juan Carlos, Center for Energy and Innovative Technologies, Tecnalia Research and Innovation, Hidrocantábrico Energía og Minerva Consulting and Communication.
