Basert på kartlegginger i de nordiske land peker en ny rapport på noen sider ved styringsstruktur, sykehusstruktur og organisering av behandlingsforløp som kan ha betydning for forskjeller i utgifter til spesialisthelsetjenester mellom de nordiske landene. I tillegg konkluderer en statistisk analyse med at forhold på landnivå, heller enn forhold på sykehusnivå, har størst forklaringskraft på produktivitetsforskjeller mellom landene. Prosjektet er et samarbeid mellom SINTEF og Frischsenteret i Oslo, oppdragsgiver er Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten (BUS).
Rapporten gir en systematisk kartlegging og oversikt over sykehusstruktur i de nordiske landene. Så langt vi kjenner til har dette ikke vært gjort tidligere.
Finland brukte i perioden 2005 til 2007 mindre ressurser til spesialisthelse-tjenesten enn Sverige, Danmark og Norge. En tidligere analyse gjennomført av SINTEF og Frishsenteret fra 2009 viste at pris- og lønnsforskjeller, mindre bruk av tjenester på noen områder og høyere produktivitet ved de finske sykehusene kunne forklare en del av forskjellen. Selv om det var visse ulikheter i landenes helseprofil gikk disse ikke i en retning som åpenbart skulle tilsi langt lavere kostnader i Finland enn i Norge.
Vi har gjennom denne rapporten sett på andre forhold som direkte eller indirekte kan påvirke ressursbruk og produktivitetsforskjeller i spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det utført statistiske analyser av data fra 2005-2007 basert på flere metoder og med noen nye variable inkludert. Vi har funnet og påpekt noen sider ved styringsstruktur, sykehusstruktur og behandlingsforløp som kan ha betydning for forskjeller i utgifter til spesialisthelsetjenester:
- Finland har det mest desentraliserte styringssystemet og de finske sykehusdistriktene ser ut til å ha størst autonomi vedrørende større drifts,- og investeringsbeslutninger.
- Norge ser ut til å ha en relativt sett mer desentralisert sykehusstruktur med flere sykehus med akuttfunksjoner og fødetilbud sett i forhold til innbyggertallet. Dette kan skyldes forskjeller i bosettingsmønster og geografi.
- Helsesentrene i Finland ser ut til å spille er viktig rolle i pasientforløpene, både i forkant og i etterkant av innleggelser (Case-studier).
- Det er funnet indikasjoner på lavere personellinnsats i finske sykehus (Case-studier).
- Det er funnet indikasjoner på mindre grad av flaskehalser knyttet til interne samarbeidsutfordringer mellom faggrupper i finske sykehus (Case-studier).
- Produktivitetsforskjellene mellom Finland og de øvrige nordiske landene synes i første rekke å reflektere forhold som er felles for sykehusene innad i landene heller enn forhold som varierer mellom sykehusene i hvert av landene.
- Forskjeller i gjennomsnittlig reisetid til sykehus med akuttfunksjon reflekteres i produktivitetsforskjeller mellom regioner i Norge. Dette er i tråd med funn i tidligere analyser, blant annet NOU 2008:2. Reisetid som forklaringsfaktor ser ut til å gjelde kun i Norge og kan derfor reflektere underliggende forhold som i mindre grad samvarierer med reisetid i de andre landene.
Vi finner også forskjeller mellom land som ikke reflekteres i forskjeller i kostnads- og produktivitetsnivå. Dette trenger ikke bety at disse forholdene ikke er relevante, men at de ikke i seg selv har så stor forklaringskraft at de systematisk samvarierer med kostnads- og produktivitetsnivået på landnivå.
