Virksomheter som er underlagt storulykkeforskriften ("storulykkevirksomheter"), omfatter mange ulike typer virksomheter, fra enkle eksplosivlagre og drivstofflagre til kompliserte prosessvirksomheter. Virksomhetene har derfor svært ulikt risikopotensial og varierende kompetanse- og ressursnivå. En viktig forutsetning for metodikken er derfor at den skal kunne benyttes på et bredt spekter av virksomheter.
Med utgangspunkt i en litteraturstudie av tilsvarende arbeid i andre land og en workshop med internasjonal deltakelse foreslås en tre-delt metodikk for måling av sikkerhetsmessig utvikling i og omkring storulykkevirksomheter:
- Risikoklassifisering av virksomheter
- Sikkerhetsindikatorer basert på tilsynsresultater
- Sikkerhetsindikatorer basert på data innsendt fra virksomhetene
Del 1 gir en risikoklassifisering som omfatter både intern og ekstern risiko med hensyn til personer og materielle verdier, og dessuten miljørisiko. Del 2 og del 3 representerer tradisjonelle sikkerhetsindikatorer som følges opp/oppdateres f.eks. på årlig basis.
Arbeidet i prosjektet anses som et første trinn i utvikling av en metodikk for måling av sikkerhetsmessig utvikling i og omkring storulykkevirksomheter. Et betydelig arbeid gjenstår for å videreutvikle metodikken, implementere et første sett av indikatorer, samt senere justere metodikken og antall indikatorer etter hvert som en høster erfaring.
