Biogass er en fornybar energikilde tilgjengelig fra en rekke avfallshåndteringsprosesser. Dens viktigste brenselverdi kommer fra sitt innhold av metan, som er fortynnet med karbondioksid, hydrogensulfid, nitrogengass og vann.
Fordeler med brenselceller, sammenlignet med den tradisjonelle varmemotoren og generatorkombinasjoner, er: høyere elektrisk virkningsgrad, ingen NOx-utslipp, støyfri drift, samt større modularitet og fleksibilitet. Brenselcellen bør være i stand til å operere ved høye temperaturer for å tolerere karbonholdig brennstoff og samtidig gi høy-kvalitets varme.
En kritisk faktor er nivåene av svovel i brennstoffet, siden svovel forringer anoden. Dette er en stor utfordring for fast oksid brenselceller som tradisjonelt har blitt brukt for å utnytte biogass. Prosjektet tar sikte på å komme rundt disse hinderene ved å utvikle brenselceller som er basert på nye funksjonelle materialer. I tillegg skal breneslcellene ha celle-komponenter som tåler ulike og varierende svovelholdige gasskilder og komposisjoner.
Tre helt nye konsepter med økende risk/reward vil bli undersøkt for å utforme S-baserte/S-tolerante brenselcellekonsepter. Et gjennombrudd underveis i prosjektprosessen vil ha stor betydning for utviklingen innen fornybar energi og brenselceller på verdensbasis.
Prosjektet er koordinert av UiO med SINTEF som samarbeidspartner. Det varer i 3 år og skal utdanne en PhD-kandidat. Partnere: Universitetet i Oslo (Prof T. Norby) og SINTEF Materialer og kjemi (Dr. J. Polfus).
