Menneskets rolle som barriere mot storulykker
Deepwater Horizon ulykken i Mexicogolfen i 2010 skyltes svikt i en rekke barrierer. Blant annet ble manuelle aksjoner – manuell utløsing av barrierer slik som utblåsningssikringen – iverksatt for sent og de var også utilstrekkelige.
Behov for analyser av menneskelig pålitelighet
Gjennom bedre analyser av manuelle aksjoner for aktivering av barrierer, slik som sviktende aktivering av utblåsningssikringen for Deepwater Horizon, vil man kunne sammenlikne menneskets rolle og betydning for risikoen med de tekniske systemenes betydning. Dette muliggjør en helhetlig vurdering av tiltak – både menneskelige og tekniske.
Tilpasning av metoder og kunnskap fra kjernekraftindustrien
Risikoanalyser gjennomføres med ulike verktøy av ulike aktører og resultatene er derfor vanskelig å sammenlikne. I kjernekraftindustrien i USA har myndighetene tatt høyde for dette ved at de har utviklet en standardisert forenklet måte å analysere alle kjernekraftverkene på. Dette inkluderer en standardisert forenklet HRA-metode "Standardized Plant Analysis Risk Human Reliability Analysis" (SPAR-H) for å analysere sannsynligheten for menneskelige feil. Denne metoden, som er benyttet ved alle kjernekraftverk i USA – og dermed er vel utprøvd – er den HRA-metoden vi tar utgangspunkt i og som vi vil tilpasse til petroleumsindustrien i Petro-HRA prosjektet.
Helhetlig metode
En hovedleveranse fra prosjektet er en retningslinje for gjennomføring av HRA i petroleums-industrien, hvor tilpasningen av SPAR-H utgjør den kvantitative delen. Dette må kompletteres med andre deler slik som oppgaveanalyse og identifisering av menneskelige feil for å etablere en komplett Petro-HRA metode som igjen kan benyttes som del av en total risikoanalyse.
