De årlige fangstene av reke i norske farvann har siden slutten av 1970-tallet variert fra 130.000 tonn til 18.000 tonn, og i perioder har rekefisket vært et av norges tre viktigste fiskerier målt i førstehåndsverdi. De siste 10 årene har det vært en dramatisk reduksjon i de norske rekefangstene. Høy drivstoffutgifter sammen med lave priser på reker, bl.a. som følge av gode fangster i Canada, er de viktigste grunnene til reduksjonen i fangstene.
Selv om det i dag i praksis ikke er kvotebegrensning for trålfiske etter reker er utøvelsen av rekefisket strengt regulert gjennom regler for yngelinnblanding, innblanding av undermåls reker. I de siste par årene er imidlertid markedssituasjonen for industrireker blitt bedre og interessen for rekefiske har økt.
I følge industrien kommer 80% av kostnadene i produksjon av pillede reker fra kjøp av råstoff. 1% forbedret pilleutbytte vil med dagens produksjonsvolum utgjøre flere millioner kroner på bunnlinja for en bedrift som piller reker. Produktet (fryste) pillede reker en i stor grad en "commodity" vare i den forstand at den skal tilfredsstille gitte standard kvalitetskrav. Dels blir rekene pakket under "private labels". Her vil ulike kunder stille spesifikke kvalitetskrav. Med dette som bakgrunn vil teknologi for forbedret utbytte også måtte ivareta dagens krav til kvalitet på produktene.
Hovedmål med prosjektet er å finne konkrete løsninger som kan føre til et målbart økt utbytte og kvalitet ved produksjon av pillede reker.
SINTEF sin rolle i prosjektet er å:
- Utarbeide et faktaark for ombordhåndtering av industrireker.
- Undersøke og utvikle nye metoder for tining av reker som skal gi et målbart bedre utbytte og prosessegenskaper.
Nofima sin rolle i prosjektet er å:
- Undersøke om lagrinstida i fryserom har noe å si for pilleutbyttet
- Teste om høytrykkspossesering kan brukes i en tine- og modneprosess.
