Til hovedinnhold
Norsk English

Hvordan fungerer arbeidsavklaringspenger (AAP) som ytelse og ordning?

Arbeidsavklaringspenger (AAP) ble innført 1. mars 2010, som erstatning for de tre ordningene yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Hensikten med innføringen av arbeidsavklaringspenger var å legge til rette for tidligere og tettere oppfølging av brukerne og raskere tilbakeføring/-overgang til arbeid.

Kontaktperson

Målet med prosjektet har vært å fremskaffe et mest mulig helhetlig bilde av hvordan AAP-ordningen fungerer, og basert på dette å foreslå forbedringer. Vi har gjennomført over hundre intervju med ulike aktører (NAV-kontor, brukere, NAV-forvaltning, tiltaksbedrifter, arbeidsgivere og leger), og fått svar på spørreskjemaundersøkelser fra 1790 NAV-veiledere/fagledere og fra åtti attføringsbedrifter. Det helhetlige bildet er komplekst og består av mange detaljer.

Vi har tydelige anbefalinger som både handler om hvem arbeidsevnevurderinger (AEV) bør utarbeides for, en sterkere kobling mellom AEV og aktivitetsplan, strengere praktisering av regelverket særlig i forhold til unge brukere for å unngå passive trygdeløp, legeerklæringen må tilpasses bedre for å bli et mer effektivt verktøy og egenerklæringen bør i mange tilfeller byttes ut med en samtale med brukeren. På dialogmøte to i sykmeldingsperioden, må det særlig avklares om den sykmeldte skal tilbake til samme arbeidsgiver, avklares mot annet arbeid eller om de trenger andre tiltak. Insentivene til å arbeide må forsterkes innen ordningen.

Nøkkelinfo

Prosjektvarighet

2013 - 2015

Utforsk fagområdene

Fakta om prosjektet