I likhet med andre marine fiskeslag, er en av de største utfordringene knyttet til larve/yngel fasen. I denne perioden fôres larvene med levende fôrorganismer. Fra anlegg både i Asia og Europa er det blitt brukt tradisjonelt levendefôr slik som Artemia og rotatorier, men overlevelsen av larvene har vært svært lav. En av årsakene til dette er trolig at den ernæringsmessige sammensetningen av disse organismene ikke tilfredsstiller de krav larvene har, og at størrelsen av Artemia og rotatorier ikke matcher fiskelarvens størrelse i den fasen de skal begynne å ta til seg fôr.
De marine copepodene derimot representerer den dietten tunfisklarvene spiser i sitt naturlige miljø. SINTEF har utviklet et konsept for kontrollert intensiv produksjon av copepoder (Acartia tonsa) der nyklekte nauplier dyrkes frem til den størrelse fisken prefererer. Resultater fra en rekke studier der copepoder er brukt som levendefôr viser entydig at vekst og utvikling blir langt bedre enn bruk av tradisjonelt levendefôr.
Dette er bakgrunnen for at Nortunas AS og SINTEF Fiskeri og havbruk, avdeling for Marine Ressurser, har etablert et samarbeidsprosjekt for å utvikle et startfôringskonsept for tunfisklarver basert på intensivt dyrkede copepoder (A. tonsa). Prosjektet vektlegger hvordan larvene vokser og utvikler seg når de får en levende-fôrorganisme tilnærmet dem den finner i sitt naturlige miljø. Partene er foreløpig i en startfase med å utvikle et optimalt startforingsregime, men basert på de svært lovende resultater som så langt foreligger vil neste fase i prosjektet fokusere på skalering og industrialisering.
