Kveiteoppdrett har hatt lite mediefokus, men jevne forbedringer har ført til bedre matfiskoppdrett, samtidig som kiloprisen har holdt seg høy. Dessverre har det ikke vært samme framgang når det gjelder yngelproduksjon hvor både mengde og kvalitet varierer. Startfôringen, som er den første vekstfasen til kveitelarvene, er flaskehalsen i yngelproduksjonen. De første månedene er kveitelarvene avhengige av levende fôr-organismer. Saltsjøkrepsen Artemia som tradisjonelt har vært brukt er ”fast food” – enkel å produsere, men er tungt fordøyelig og har feil næringsinnhold.
Det perfekte fôret for kveitelarvene i naturen, er hoppekreps (Copepoder). Dette klarer kveitelarvene å fordøye godt og det gir god vekst og sterk yngel. Tidligere har man samlet copepoder rett fra fjorden, men dette har ikke vært noen suksess. Tilgjengeligheten er ujevn og årstidsavhengig, og de naturlige copepodene inneholder parasitter. SINTEF Fiskeri og havbruk utvikler produksjonsmetoder for storskala produksjon av copepode-egg som enkelt kan lagres, klekkes og dyrkes opp til ønsket størrelse. Dette åpner for bruk i helårig yngelproduksjon.
I prosjektet undersøker vi hva som skjer når kveitelarvene får bedre levende-fôr i form av copepoder, vil det gi mer og bedre kveiteyngel, og fjerne flaskehalsen i kveite-produksjonen?
Prosjektet er et samarbeid mellom Sterling White Halibut i Rørvik, SINTEF Fiskeri og havbruk og Havbruksstasjonen Austevoll (Havforskningsinstituttet). Prosjektet er støttet av Regionalt Forskningsfond Midt-Norge.
