Økonomisk og samfunnsmessig nytte av velferdsteknologi
Det er store forhåpninger knyttet til potensialet i velferdsteknologi. Ønsket om å prøve ut og utvikle teknologiske løsninger vokser. Samtidig er det et uttalt behov fra mange ulike aktører om å kunne si noe om effektene av velferdsteknologi. Overordnede myndigheter, kommunene og flere aktører innen helsesektorens verdikjede etterspør empiriske bevis på effektene av å utnytte velferdsteknologi som tiltak. Dette gjelder både effekter knyttet til drifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, i tillegg til konsekvenser for kvaliteten i tjenestetilbudet. Det er behov for kunnskapsbasert beslutningsstøtte, både i innovasjonsprosessen og for optimal allokering av ressurser.
Det finnes flere etablerte metodeverk og standardiserte retningslinjer for å utføre økonomiske analyser og evalueringer. Det viser seg imidlertid å være vanskelig å anvende disse metodeverkene i praksis. Analysene blir ofte mangelfulle når det gjelder å håndtere kompleksiteten i velferdsteknologiske tiltak, og effektene blir ikke nødvendigvis vurdert i økonomiske størrelser, noe som i hovedsak skyldes metodiske utfordringer knyttet til verdsetting. Velferdsteknologiske tiltak gir konsekvenser for en rekke ulike aktører, og ofte ligger flere ulike mål til grunn for tiltaket. Verdipotensialet i teknologien må ofte realiseres gjennom endringer i arbeidsprosesser og organisering, og betinges av de fysiske omgivelsene der hvor teknologien tas i bruk. Det kan også være utfordrende at kostnader og nytteeffekter påløper til ulik tid. Dessuten vil positiv endring for en aktør vil kunne gi redusert nytte for enn annen.
Rammeverk for effektevaluering
Prosjektet har utviklet et rammeverk som strukturerer arbeidet med kartlegging, måling og verdsetting av ulike effekter, på en måte som ivaretar et helhetlig perspektiv i evaluering av økonomiske og andre samfunnsmessige effekter av velfersteknologi. Vi har sett på hvordan tradisjonell brukersentrert evaluering av velferdsteknologiske tiltak kan utvides til også å inkludere driftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske effekter. Dette handler både om å inkludere effekter som tidligere ikke har vært undersøkt, se på metodiske utfordringer knyttet til å håndtere kompleksiteten i tiltakene, samt verdsette effekter som i dag vurderes rent kvalitativt. Rammeverket har vært en del av et større metodeutviklingsarbeid som er gjennomført i SINTEFs interne konsernsatsing på velferdsteknologi.
Ladesletta Helse- og velferdssenter (HVS) i Trondheim har tatt i bruk rammeverket for å evaluere et pasientvarslingsanlegg med tilknyttet elektronisk nøkkelsystem og lokaliseringssensorer. Evalueringen viser at pasientvarslingsanlegget ELPAS gir økonomiske besparelser for Ladesletta HVS, samtidig som kvaliteten på omsorgstilbudet trolig har økt.