Flere og flere jobber utenfor det som har vært normal arbeidstid. I helsevesenet og petroleumssektoren er forskjellige arbeidstidsordninger svært utbredt, noe som har både positive og negative konsekvenser. Vi vet for eksempel at skift- og nattarbeid fører til høyere risiko for søvnmangel, dårlig restitusjon fra jobb, redusert kognitiv- og fysiologisk yteevne, muskel- og skjelettplager. Vi vet også at skift- og nattarbeid medfører større risiko for at man pådrar seg skader og begår kritiske feil. Vi vet imidlertid for lite om de biologiske, psykologiske, fysiske og sosiale faktorene som fører til dårligere helse ved skiftarbeid. Vi vet heller ikke hvorfor sykefraværet i petroleumsnæringen er betydelig lavere enn i helsesektoren. I dette prosjektet vil en tverrfaglig forskningsgruppe undersøke samspillet mellom skiftarbeid, arbeidsmiljø og helse i petroleum- og helsesektoren.
Det er i prosjektet gjennomført en omfattende spørreundersøkelse om arbeidstid, helse og arbeidsmiljøbetingelser både i helsesektoren (sykepleiere og hjelpepleiere) og i petroleumssektoren (offshore arbeidere). Det er 3459 personer som har svart fra helsesektoren og 1935 fra petroleumssektoren. Vi har mottatt data fra SSB og arbeider med analyser av datasettet og skriving av flere artikler.
I et annet delprosjekt ble det gjennomført et følgeforskningsprosjekt på et sykehus der to avdelinger har prøvd ut 12-timers vakter, og vi har fått et godt bilde av fordeler og ulemper med å gå 12-timers vakter i sykehus. Få kommuner har prøvd ut 12-timers vakter i sykehjem, og i prosjektet har ansatte ved en demensavdeling på sykehjem deltatt i intervju.
Vi har studert hvordan finmotorisk isometrisk kraftkontroll i hånd og fingre blir påvirket ved eksponering til moderat kulde i et annet delprosjekt. Resultatene viste at kuldeeksponering hadde liten eller ingen effekt på finmotorisk kraftkontroll, og det var ingen korrelasjon mellom hudtemperatur og kraftkontroll. Det ble imidlertid målt skjelving og økt metabolsk varmeproduksjonen ved slutten av forsøket i 8 °C. Prosjektet har også studert hvordan antall lag i arbeidsbekledning, passform på ytterbekledning og økt vekt påvirker total arbeidsbelastning. Resultatene viste at et ekstra lag økte oksygenopptaket med 1,8 prosent ved moderat arbeid, og arbeidsbekledning kombinert med personlig verneutstyr økte oksygenopptaket. Arbeidsbelastning er mest sensitiv for bekledningens- og verneutstyrets vekt. Passform har en minimal effekt på arbeidsbelastning, mens bekledningslag har en effekt ved høyere arbeidsintensiteter.
Det er gjennomført laboratoriestudier på kognitiv yteevne under arbeid natt og dag ved to ulike temperaturer (2 og 23 °C). Resultatene viser at døgnrytme og omgivelsestemperatur ikke har effekt på korttidshukommelse, men vi finner en effekt av døgnrytme på reaksjonstid, med en redusert ytelse om natten sammenlignet med dag ved -2 °C. Denne effekten ble ikke observert ved 23 °C. Økt søvnighet og lavere kortisolnivåer ble observert om natten, men det var ingen effekt av omgivelsestemperatur. Kombinasjonen av kulde og nattarbeid kan bidra til økt risikoadferd på grunn av den observerte reduksjonen i reaksjonstiden.
