Dagens infrastruktur langs kysten, både den offentlige og i skogen, vil ikke kunne håndtere de store skogressursene fra kulturskogene som blir hogstmoden de nærmeste tiårene. En klimatilpasset utbygging av terminaler for sjøtransport, økt utbygging av tilhørende skogsvegnett og en forbedring av det offentlige vegnettet (spesielt flaskehalsene), er derfor helt nødvendig for å ivareta disse resursene. En slik infrastruktursatsing vil i tillegg ha stor betydning for mange samfunnssektorer, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Disse helhetlige verdiene må vektlegges i prioriteringen av tiltak.
Et infrastrukturprogram skal bidra til å framskaffe nødvendige informasjon for å skissere et utbyggingsprogram som gir de beste samfunnsøkonomiske effektene og samtidig ivaretar ressursutnyttelsen på beste måte. Programmet skal ta utgangspunkt i lokalisering av tømmerkaier som framgår i Kai-rapporten (SINTEF 2011) og bygge på informasjon om skogressursene, eksisterende og planlagte skogsbilveger og offentlig veinett, eventuelt en nasjonal transportanalyse. Analyser av dette skal gi grunnlag for lønnsomhetsvurderinger og kartlegging av utbyggingsbehovet. Skranker i form av flaskehalser på det offentlige veinettet vil inngå i mer overordnede analysemodeller, som vil danne grunnlag for prioriteringer.
En modell som tar en helhetlig vurdering av skoginfrastrukturen og den tilhørende verdikjeden er nødvendig for å kunne se alle beslutninger i sammenheng. En tømmerterminal som ikke får nødvendig tilgang av tømmer til å drive effektivt de første årene etter bygging, kunne med fordel ha vært utsatt noen år. Tilsvarende vil investering i skogsveger kunne holdes igjen i tid i områder hvor det er behov for flaskehalsutbedringer og/eller ny tømmerterminal for å sikre lønnsom drift. For å ivareta muligheter til å treffe tiltak over tid og for å ta fullt hensyn til koblinger mellom beslutninger og effekter, er det formålstjenlig nettopp å modellere tiden eksplisitt. Dette gir rom for bedre analyser med konsistens i prioriteringene. En slik fler-periodisk tilnærming vil ivareta utviklingsforløp på en god måte. Imidlertid vil en slik tilnærming kreve mer grunnlagsinformasjon enn det som ble benyttet i Kai-rapporten, spesielt når det gjelder data knyttet til skogsveier, tilgjengelig hogstvolum og flaskehalser på det offentlige veinettet.
Infrastrukturprogrammet har som formål å utrede hvordan en ekstraordinær utbygging av infrastrukturen i kystskogbruket kan gjennomføres. Programmet skal omfatte et samfunnsøkonomisk, framtidsrettet og klimatilpasset infrastrukturbehov i verdikjeden fra skogen til industrien, med et tidsperspektiv på de kommende tjue år. En utbygging skal så langt som råd er samordnes og koordineres med samfunnets øvrige behov for bedret infrastruktur i området. Som grunnlag for utredningene ligger omfattende grunnlagsdokumentasjon, bl.a. Tømmerterminaler i kystskogbruket, Hovedplaner for skogsveger, ulike flaskehalsutredninger på det offentlige veinettet, m.v.
Oppdragsgivere: Skognæringa Kyst og Skogkurs
