Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd gjennom programmet Petromaks 2. Det utføres av et konsortium bestående av Universitetet i Stavanger (prosjektkoordinator), NTNU, SINTEF og Universitetet i Oslo.
Bidraget fra SINTEF og NTNU til prosjektet bygger på den observasjon at overvåking av etterlevelse og sanksjonering av lovbrudd er svært synlige aspekter ved tilsyn. Vi adresserer derfor følgende forskningsspørsmål:
- Hvordan påvirker synligheten av fokuset på etterlevelse i tilsynsaktiviteter sikkerhetsarbeidet i virksomhetene som det rettes tilsyn mot? Fører det til et tilsvarende fokus på etterlevelse i virksomhetenes sikkerhetsstyring? Trekker et slikt fokus oppmerksomhet og ressurser bort fra alternative virkemidler i sikkerhetsstyringen?
- Hvordan kan tilsynsmyndighetene fremme lovgivers intensjoner med andre virkemidler enn tradisjonelle tilnærminger til overvåking og sanksjoner? Hvilke andre virkemidler har blitt brukt i norsk petroleumssektor? Hvordan påvirker disse tilnærmingene sikkerhetsarbeidet virksomhetene?
Prosjektet bygger på funn fra prosjektet "Robust regulering i petroleumsindustrien" (2008-2013), som ble utført av samme konsortium (Lindøe, Baram & Renn 2014). Hovedbidragene fra SINTEF og NTNU i dette prosjektet var å identifisere perspektiver på makt som kan være relevante for å analysere reguleringsregimer (Rosness et al., 2011; se også figuren), og å analysere en episode omkring år 2000 da en kontrovers om sikkerheten truet med å sprenge trepartssamarbeidet om helse, miljø og sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet (Rosness & Forseth, 2014; Forseth & Rosness, 2015). Vi konkluderte med at tilsynsregimet oppnådde robusthet gjennom sin evne til å innrullere nye aktører når det sto overfor indre forstyrrelser eller endringer i omgivelsene. Evnen til å ta en konflikt når sikkerheten var under press og evnen til i neste omgang å forene krefter og revitalisere samarbeidet var like viktige aspekter av denne robustheten.
