Mer spesifikt ser vi på hvordan pleie- og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) brukes av helsepersonell:
- Blir samhandling og kommunikasjon mer effektivt når en bruker PLO-meldinger?
- Hvordan påvirkes kvaliteten på informasjonen når en går fra overveiende muntlig til skriftlig (meldingsbasert) kommunikasjon?
- Hvilke konsekvenser gir bruken av PLO-meldinger på informasjonssikkerhet og dermed på pasientsikkerheten?
Overordnet drøfter prosjektet hvordan IKT understøtter målet om sammen-hengende pasientforløp som er et hovedmål med samhandlingsreformen.
Samhandling med IKT (SIKT) er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU (prosjektledelse), Universitet i Oslo, Studio Apertura og Sintef. Prosjektet er ett av flere prosjekter som har fått finansiering gjennom NFR sitt EVASAM-program; EVASAM er den forskningsbaserte evalueringen av samhandlingsreformen. SIKT tar for seg hvordan IKT understøtter samhandlingsreformens intensjoner om at elektronisk kommunikasjon skal være den "normale måten å kommunisere på" mellom helsepersonell, og mellom helsepersonell og pasienter/brukere av tjenestene – og målet om at pasientforløp skal oppleves som helhetlige og koordinerte. SINTEF arbeider med AP1 i SIKT: tjenesteutøvernes erfaringer og perspektiver. AP2 tar for seg pasientenes erfaringer med å kommunisere via IKT med tjenestene.
Data i prosjektet er samlet inn gjennom intervjuer med helsepersonell ved ett sykehus og med ansatte i hjemmetjenesten i tre samhandlende kommuner i sykehusets opptaksområde. I intervjuene innhenter vi kunnskap om helsepersonells erfaringer med PLO-meldinger. Å bruke PLO-meldinger som kommunikasjonsverktøy mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten er et av myndighetenes satsningsområder (St.meld. 9 Én innbygger- én journal, digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren, 2012). Per mars 2015 utveksler hele 99 prosent av norske kommuner elektroniske elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger (innleggelsesrapporter, henvisninger, utskrivningsklare pasienter, etc.), enten med fastlegen, sykehuset eller med begge parter.
Å innhente systematisk kunnskap om hvordan meldingene brukes og hvilke konsekvenser denne typen kommunikasjon og informasjonsutveksling har, både for tjenesteutøvelse og for pasientene er derfor av stor betydning.
