I norsk lakseoppdrett er det økende bekymring for at begroing, påvekstorganismer på notveggen, kan redusere gjellehelse hos fisken. Det er mistanke om at eksponering av laks for nesledyr-begroing, som for eksempel hydroider (en av de dominerende begroingsorganismer i norsk lakseoppdrett) under begroingshandtering, kan føre til gjelleskader, selv om robust vitenskapelig dokumentasjon mangler. Begroingskontroll i norsk lakseoppdrett innbefatter regelmessig in-situ vasking av oppdrettsnøter. Under prosessen kan enkelt-anlegg slippe ut flere titalls tonn begroingsmateriale til omgivelsene hvert år. Dette vaskeavfallet kan bestå av organismer, fragmenter, larver og potensielt patogener. Innvirkningen slike utslipp kan ha på laksen er lite kjent. Samtidig mangler også kunnskap om spredning og sedimentering av notvaskingsavfall, og dette sin evne til å fremme transport av sykdomspatogener.
STING prosjektet skal undersøke risikoen knyttet til begroingshåndtering i norsk lakseoppdrett, med hensyn til fiskehelse og biosikkerhet. Prosjektet vil bygge, bl. a., på data fra eksperimenter som gjennomføres parallelt i 2015 i samarbeid med VI og NIVA (MultiFacGillHealth, NFR 233858), og som skal avdekke evnen hydroider har til å forårsake gjelleskader, og dermed øke mottagelighet for smitte av oppdrettslaks med gjellesykdommer som Amøbe Gjellesykdom (AGD). Postdoc-prosjektet baseres på feltforsøk og modelleringseksperimenter for å (a) undersøke om norsk oppdrettslaks er eksponert for potensielt skadelige konsentrasjoner av hydroider under notvasking; (b) identifisere andelen av norske lakseoppdrettsanlegg som kan være eksponert for risiko for gjelleskader på grunn av hydroider; (c) undersøke spredning av vaskeavfall som avgis fra oppdrettsanleggene, og dets evne til å fremme transport av patogener mellom oppdrettsmerder eller nærliggende anlegg. Resultatene fra STING kan brukes direkte for å bedre metodikk og teknologi for begroings-håndterings¬praksis, som sikrer god fiskevelferd i norsk og internasjonalt lakseoppdrett.
