Bygninger står for mer enn 40 % av det globale energiforbruket, og så mye som en tredjedel av de globale klimagassutslippene. Hvis energieffektivitet i bygningssektoren ikke blir forbedret, ventes den nåværende energietterspørselen å øke med 50 % innen 2050.
For å redusere det totale primærenergibehovet, vil det være nødvendig med økt energieffektivisering samt økt utnyttelse av fornybare energikilder.
For å redusere varmetap i distribusjonsnettet, og for å kunne utnytte spillvarme fra bygninger og industri samt fornybare varmekilder på en mer effektiv måte, er det nødvendig til å bytte til lavere distribusjonstemperatur enn det som anvendes i dagens fjernvarmenett.
I prosjektet Development of Smart Thermal Grids (DSTG) lages det et verktøy for modellering av et lokalt varmenett for et område eller bydel. Verktøyet gir muligheten til å studere fordelene med lavtemperatur varmedistribusjon; samt å studere effekten ved å ha flere varmekilder, termisk lagring og bygninger med forskjellige varmebehov koblet inn i samme varmenett. I tillegg vil kostnadene og miljøpåvirkningene til de ulike varmeforsyningssystem evalueres.
Et slikt verktøy vil gi støtte til prosjektpartnerne, Statkraft Varme og Trondheim kommune, ved planlegging av oppvarmings- og kjøleforsyning til nye bydeler. Som et første casestudie er et varmenett som forsyner varme til Brøset, en fremtidig bydel som skal bygges i Trondheim, blitt modellert.
Simuleringsresultatene så langt viser at varmetapene kan reduseres med opp til en tredjedel gjennom å senke distribusjonstemperaturen. Lavere distribusjonstemperaturer reduserer også behovet til spisslastkilder, ofte basert på fossile brensler, og dermed reduserer miljøpåvirkningene til fjernvarmesystemet. Nåværende forskningsarbeid fokuserer på inkludering av lokal varmeproduksjon fra fornybare energikilder og spillvarme, samt termisk lagring, i det modellerte varmenettet.
Dette var et Innovasjonsprosjekt for næringslivet delfinansiert av Norges Forskningsråd.
