Norge eksporterer store mengder fossil energi. Årlig energimengde eksportert som naturgass er for tiden nesten ti ganger så stor som årlig el-produksjon fra vannkraft i Norge. Med noen unntak for nedbørsfattige år, er Norge en nettoeksportør av kraft, og overskuddet kan forventes å øke framover.
Et sannsynlig fellestrekk for mange framtidige gassfunn og vindkraftutbygginger vil være spredt, avsides beliggenhet med begrenset infrastruktur og kapasitet for energitransport til sluttbruker - såkalte energilommer. For lommer av naturgass, hvor transportrør til markedet mangler, er en vanlig løsning "bulktransport" av flytende naturgass med skip, slik det gjøres fra Hammerfest for gass fra Snøhvit-feltet. For lommer av fornybar kraft, er hydrogenproduksjon fra vannelektrolyse mulig teknologi for midlertidig energilagring.
Hyper tar for seg sentralisert storskalaproduksjon av flytende hydrogen, som er en framtidsrettet teknologi som i denne sammenhengen slår to fluer i en smekk, ettersom energi fra så vel naturgass som fornybar kraft kan omformes til hydrogen og transporteres til markedet. En ytterligere framtidsrettet side er at CO2, et biprodukt av hydrogenproduksjon fra naturgass, kan skilles ut og lagres. Slik blir energikjeden klimavennlig selv om den delvis baseres på fossil energi.
For å oppnå tilfredsstillende energi- og kostnadseffektivitet, må flere teknologier effektiviseres og/eller oppskaleres fra dagens nivå. De sentrale prosessene det vil bli fokusert på i Hyper er reformering, CO2-fangst, vannelektrolyse, flytendegjøring av hydrogen, og ikke minst samspillet mellom alle teknologiene i et komplekst system.
Hyper har som mål å bidra til å tette teknologigapene ved å utnytte fagekspertisen i SINTEF Energi i samarbeid med partnere fra industri og forskning:
- Equinor
- Shell
- Linde Kryotechnik
- Kawasaki Heavy Industries
- Mitsubishi Corp.
- NEL
- IAE
- NTNU
Budsjettet for Hyper er 20 mill. kr. og prosjektet gjennomføres i tidsrommet 2016-2019.
