Behandling av lakselus og AGD på laks i sjø med bruk av ferskvann blir i dag gjort i enten brønnbåt eller lukket helpresenning. Behandlingen mot lakselus er en langvarig prosess på over 3 timer, i tillegg til klargjøring av utstyr og eventuell flytting av fisk. Dette hindrer fôring, og dermed fiskevekst. I tillegg har håndtering og transport vist å initiere sterke stressresponser i atlantisk laks. Trenging av fisken, som er en nødvendig del av dagens behandlingsoperasjoner, kan forårsake akutt og kronisk stress med langvarig nedsatt immunsystem som kan resultere i sykdom og død. Det vil derfor være en stor forbedring hvis behandlingen kan skje som en integrert del av merden som fisken frivillig oppsøker.
Innovasjonen går ut på å danne et behandlingsvolum med ferskvann inne i oppdrettsmerden med åpning som fisken fritt kan svømme inn og ut av. På denne måten kan fisken gjennomføre en "selvbehandling" over tid, inspirert av villaksens naturlige behandling når den vandrer opp i elvene, uten bruk av trenging eller flytting av fisken. For å få kontroll over behandlingen vil det bli sett på metoder for "frivillig styring" av fisken ved å utnytte dens preferanser for omgivelser når det gjelder lys, temperatur og tilgang på fôr
Hovedmålet i prosjektet er å utvikle et merdbasert behandlingssystem med bruk av avsaltet sjøvann, som gjennom en full produksjonssyklus, evner i vesentlig grad å begrense luseprevalens og -intensitet, samt problemer med AGD-smitte.
Delmål:
1. Utvikle system for dybderegulerbart vanninntak for avsaltingsanlegget.
2. Avklare hvilket avgrensingsprinsipp (snorkel/skjørt/pose), og hvilke dimensjoner som er best egnet for applikasjonen.
3. Tilpasse vannbehandlingssystemet til behandlingsvolumet.
4. Avklare hvorvidt laksen i tilfredsstillende grad kan styres inn i og ut av behandlingsvolumet med lys og vanntemperatur under ulike miljøforhold (årstid, tid på døgnet, sultstatus).
5. Gjennomføre repliserte produksjoner i små merder med og uten behandlingssystemet for å teste og dokumentere effektene av bruk av systemet.
6. Teste konseptet i full skala tilpasset en kommersiell oppdrettssetting.
Prosjektet, som eies av OxyVision AS, er finansiert av Norges Forskningsråd, og er et samarbeid mellom OxyVision, Hydroson, Austevoll Melaks, Rantex Flaarønning, Akvafresh, Kobbevik og Furuholmen Oppdrett, Havforskningsinstituttet og SINTEF Fiskeri og havbruk.
