BioCarb+ (Realisering av biokarbon verdikjeden for energiformål) var et bredt kompetansebyggende prosjekt, som fokuserte på både energiapplikasjoner og bruk av biokarbon som reduksjonsmiddel i metallurgiske prosesser.
Nå vil et nytt kompetansebyggende prosjekt, Optimalisering av biokarbon verdikjeden for en bærekraftig metallurgisk industri (BioCarbUp), starte opp og pågå i 4 år. Denne gangen er fokus i sin helhet på biokarbon som reduksjonsmiddel i metallurgiske industrier.
Det overordnede målet med dette prosjektet er å optimalisere biokarbon verdikjeden for metallurgisk industri gjennom:
-
Produksjon av biokarbon med tilstrekkelig kvalitet som tilfredsstiller sluttbrukerkrav og sikrer optimal utnyttelse av biprodukter.
-
Optimal fremskaffelse av norske skogressurser for biokarbon produksjon for de spesifikke metallurgiske prosessene.
-
Maksimering av energi- og kostnadseffektivitet i biokarbon verdikjeden for den metallurgiske industrien.
Delmålene er:
- Identifisere de optimale skogressursene for de spesifikke metallurgiske prosessene.
- Identifisere og optimalisere karboniseringsprosesser og -forhold for å oppnå optimale utbytter og kvaliteter.
- Utvikling av metoder for oppgradering og tilpassing av biokarbon kvalitet for å øke anvendbarheten for de spesifikke metallurgiske prosessene, samt metoder for oppgradering av biproduktet tjære til høyere verdi produkter.
- Frembringe fundamental kunnskap om biokarbon oppførsel i og innflytelse på de spesifikke metallurgiske prosessene og biokarbonets påvirkning på produktkvalitet.
- Utdanning av høyt kvalifiserte kandidater innen dette området og kompetanseoverføring til industripartnerne.
- Overvåking av aktiviteter og forskningsfronten innen dette området og informasjonsspredning til industripartnere, samt andre interesserte grupperinger hvor hensiktsmessig.
Les mer på prosjektets engelske side
Varighet og finansiering
BioCarbUp ledes av SINTEF Energi AS og vil pågå i fire år (2019-22) og har et totalt budsjett på 25 millioner kroner. Prosjektet er 80% finansiert av Norges Forskningsråd og 20% finansiert av industripartnerne.
