CoolFish

Bakgrunn
Nasjonal og internasjonal fiskeindustri står overfor store utfordringer for å kunne bidra til å redusere klimagassutslipp. For å takle dette er nye drivstoff og ny motorteknologi for fremdrift av fiskefartøy under rask utvikling. Samtidig er også energikrevende utstyr og prosesser ombord for å holde fangsten kjølt/frosset og for varmvannsproduksjon en stor energiforbruker og utslippskilde. Utviklingen av motorteknologi endrer forutsetningene for behovet og produksjonen av termisk energi, og dermed må nye løsninger for energisystemer tilpasses dette for neste generasjons fiskefartøy. Sentralt for prosjektet er å utvikle systemer som er energieffektive ved varme/kuldegjenvinning, og klimavennlige ved anvendelse av naturlige kjølemedier.

Global oppvarming
Det er i hovedsak to måter et kjøleanlegg bidrar til global oppvarming:

1. Bruk av energi for å drive anlegget (elektrisitet)
2. Lekkasje av kuldemedie fra anlegget med høy GWP-verdi (global warming potential)

Elektrisiteten ombord et fiskefartøy er som oftest produsert ved hjelp av diesel-generatorer. Dermed vil en reduksjon i energiforbruket til kjøleanlegget kunne spare betydelige mengder med forbruk av drivstoff. Videre er lekkasje av kuldemedier er et større problem sammenlignet med landbaserte anlegg pga. røffe omgivelser til sjøs. En overgang fra syntetiske kuldemedier med høye GWP-verdier til naturlige kuldemedier som ikke bidrar til global oppvarming er dermed essensielt. Ikke bare er det bra for miljøet, men den pågående utviklingen av anlegg som drives med naturlige kuldemedier viser erfaringsmessig mange fordeler som er godt egnet for kjøling/frysing av fisk.

Endrede forutsetninger og ny teknologi
Ny motorteknologi og nye typer drivstoff endrer forutsetningene for energiproduksjon og -behov ombord fiskefartøy. Eksempelvis vil el-drevne fartøy ikke gi samme mulighet for varmegjenvinning fra motor som tidligere, hvilket indikerer at spillvarmen fra kjøleanlegget bør utnyttes i større grad enn før. Et annet eksempel er å utnytte den muligheten LNG-drevne fartøy gir for å gjenvinne kald termisk energi som ellers ville gått tapt i fordampningsprosessen. De forskjellige nye motorteknologiene er dermed med på å skape en bredde i mulige løsninger for nye kjøle- og varmesystemer, og det er viktig å tilpasse disse etter de ulike behov mellom fartøy og i tråd med de mulighetene som fremdriftsteknologien skaper.

Tidligere prosjekt har generert kunnskap både rundt energieffektivisering av industrielle prosesser og anvendelse av naturlige kuldemedier. Det har i norske supermarkeder blitt innført kombinerte kjøle- og varmeanlegg ved bruk av CO₂ som kuldemedie med stor suksess, og det er naturlig å anvende denne kunnskapen inn i dette prosjektet. Termisk energilagring er også en interessant teknologi som kan anvendes i nye anlegg for å eliminere mismatch mellom energiproduksjon og behov. 

Samarbeidspartnere
Prosjektet blir ledet av SINTEF Ocean og gjennomføres sammen med forskningspartnere SINTEF Energi og NTNU. Industripartnere inkluderer MMC First Process, Bluewild, Selvåg Senior/Sørheim Holding, Øyangen, GASNOR, Danfoss, Perfect Temperature Group og Isotherm Inc. Referansegruppen består av International Institute of Refrigeration, London South Bank University og Johnson Controls.