En drone med sensorutstyr brukes inne i en vindmølle for å måle korrosjon på delene i overgangen fra vann til luft, som er mest utsatt for denne typen skade. I tillegg til å måle eksisterende korrosjon vil WATEREYE utvikle prediksjonsalgoritmer for å forutsi hvor raskt den kommer til å spre seg under forskjellige forhold.
En korrosjonsmodell som gjelder havvindstrukturer vil bli validert i laboratorieskala i korrosjonslaboratoriet ved SINTEF Industry. Det vil bli benyttet avanserte elektrokjemiske teknikker for evaluering av korrosjonskinetikk, i tillegg til akselererte sykliske tester. Korrosjonsdata som samles inn vil først og fremst brukes som input i diagnostikk- og prognostikkmodulene, samt for å evaluere sammenhengen mellom ultralydmetoden som utvikles og klassiske undersøkelsesmetoder.
Kontakt for korrosjonsforskning i SINTEF: Astrid Bjørgum og Catalina H. Musinoi Hagen
Styringssystemet i hver vindmølle vil bruke informasjonen for å beskytte vindmøllen mest mulig mot ytterlige skader. Basert på styringen for enkelte vindmøller, utvikler WATEREYE også den overordnete styringen av hele vindparken.
Ved å ta hensyn til skader i styringssystemene og ved å optimalisere planene for vedlikehold, vil WATEREYE bidra til å redusere kostnadene for vindkraft og dermed fremme havvind til å dekke framtidens behov med fornybar energi.
Prosjektledelse: CEIT, Ainhoa Cortés
Prosjektet er finansiert av EU Horizon 2020 - Grant agreement No 851207.
