Den norske havbruksnæringen har utfordringer knyttet til lakselus og rømming av oppdrettsfisk. Med mål om teknologiutvikling som kunne løse disse utfordringene, opprettet myndighetene ordningen med utviklingstillatelser i 2015. Ordningen var midlertidig, og disse særtillatelsene for lakseoppdrett skulle tildeles teknologiske konsept som bidro til betydelig innovasjon. Fiskeridirektoratet mottok i alt 104 søknader.
Målet med prosjektet DEVELOP (Development licenses as a driver for innovation in fish farming Effects on technology, industry and regulation) er å studere effekter av utviklingstillatelsene. Dette gir kunnskap om virkningene av utviklingstillatelser som en strategi for innovasjon i havbruksnæringen, og bidrar til en kunnskapsbasert forvaltning. Effekter på fem hovedområder studeres: 1. teknologiutvikling, 2. aktører som deltar i teknologiutvikling og innovasjon, 3. eierskap og overføring av kunnskap, 4. industristruktur og 5. myndighetsregulering.
Metoder som benyttes i prosjektet inkluderer dokumentanalyser, intervju og arbeidsmøter. Innovasjoner i ulike deler av verdikjeden har vært avgjørende for den norske havbruksnæringens fremgang, og leverandørene har hatt en viktig rolle (Afewerki et al. 2022).
Basert på intervjuer 44 personer som innehar ulike roller i utviklingstillatelsesprosjekter ser vi at ordningen har bidratt til en mobilisering av både etablerte havbruksleverandører og leverandører fra andre sektorer. Ordningen var forbehold sjøbasert produksjon, og ba om unike teknologiske konsept som ville være krevende for søkerne å realisere på egen hånd. Økonomisk risikoavlastning gis i form av gratis produksjonstillatelser (med varighet inntil 15 år), som kan konverteres til ordinære tillatelser når målet med utviklingsprosjektet er nådd. DEVELOP har studert svarbrev til søkere om utviklingstillatelser for å avdekke og kategorisere fremtredende teknologiske retninger som foreslås. I kategorien anleggsdesign, foreslo flest søknader lukket oppdrettsteknologi, etterfulgt av tradisjonelle merder, halvt nedsenkbare plattformer, stive flytere, og delvis lukkede konsept. Søkere med halvt nedsenkbare plattformer, lukkede anlegg og stive flytere mottok flest tillatelserfor å teste ut sin teknologi (Føre et al. 2022). En studie av samspillet mellom ulike særtillatelser og det ordinære tillatelsesregimet i havbruk viser at kompleksiteten i det regulatoriske systemet har økt over tid (Osmundsen et al. 2022).
Pågående analyser i prosjektet bruker intervjudata for å undersøke aktørenes opplevelse av ordningen med utviklingstillatelser og dens muliggjøring av samarbeid og kunnskapsdeling, mulige og opplevde barrierer for å realisere prosjektene, samt andre effekter av denne formen for myndighetsregulering. Som politisk instrument er utviklingstillatelsene både et tiltak for å oppnå egne mål (teknologiutvikling) og et middel for å nå overordnede politiske mål (miljømessig bærekraftig vekst). I tillegg må aktørene og forvaltningen forholde seg til det eksisterende reguleringsrammeverket. Prosjektet ser nærmere på samspill og eventuelle målkonflikter mellom disse målene, og dette studeres fra et aktørperspektiv og systemperspektiv. Mulige effekter av utviklingstillatelser og teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv undersøkes i samarbeid med en internasjonal ekspertgruppe. Diskusjoner i gruppa har synliggjort hvilke utfordringer som er fremtredende, og hva som driver innovasjon i akvakulturnæringen i ulike deler av verden. Selv om flere utfordringer er felles mellom ulike land, er myndighetsinitiert innovasjon særskilt for Norge.
Resultater fra prosjektet er presentert på flere nasjonale og internasjonale konferanser i 2021 og 2022.
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd (2020-2023) og ledes av SINTEF Ocean. NTNU Samfunnsforskning, NORCE og Universitetet i Tromsø er forskningspartnere. Representanter fra havbruksnæringen, leverandørnæringen og myndigheter deltar i en referansegruppe for å sikre relevans og dialog med målgruppene.
Resultater:
- Technological innovations promoting sustainable salmon (Salmo salar) aquaculture in Norway
- Oppdaterte figurer og tabeller (pdf)
- Teknologiske retninger (excel)
Referanser:
- Afewerki S., Asche F., Misund B., Thorvaldsen T., Tveterås R. (2023) Innovation in the Norwegian aquaculture industry. Reviews in Aquaculture
- Føre HM., Thorvaldsen T., Osmundsen T., Asche F., Tveterås R., Fagertun JT., Bjelland HV. (2022) Technological innovations promoting sustainable salmon (Salmo Salar) aquaculture in Norway. Aquaculture Reports.
- Osmundsen, T., Olsen, M.S., Gauteplass, A., Asche, F. (2022). Aquaculture Policy: Designing licenses for environmental regulation. Marine Policy, 138, 104978.