CO2-fangst fra disse anleggene vil derfor kunne representere en betydelig reduksjon av CO2-utslipp, samt negative ("klima-positive") CO2-utslipp.
Foredlede avfallsbrensler egner seg godt i konvensjonelle fluidised-bed kjelanlegg, noe som har vært gjort i kommersiell skala i mange år. Tanken bak dette prosjektet er å ta det videre til en fluidised-bed CLC (Chemical Looping Combustion) prosess. Avfall som brensel i CLC har tidligere ikke blitt demonstrert og representerer dermed en ny løsning for CO2-innfanging fra avfall, med potensiell høy fangsteffektivitet og lavt energitap.
Prosjektets hovedmål er å evaluere muligheten for, og eventuelle fordeler, ved å anvende CLC-teknologien for CO2-fangst fra forbrenning av foredlet avfallsbrensel.
Resultat:
Øyvind Langørgen, Inge Saanum, Roger Khalil, Nils Erland L. Haugen. Evaluation of CLC as a BECCS technology from tests on woody biomass in an auto-thermal 150-kW pilot unit. International Journal of Greenhouse Gas Control 130 (2023) 104006
Prosjektet inneholder følgende hovedaktiviteter:
- Teste CLC med foredlet avfallsbrensel i SINTEF Energi sin 150 kW pilotenhet med bruk av oksygenbærermaterialer basert på rimelige mineraler.
- Evaluere mulig gjenbruk, eller annen anvendelse, av brukte oksygenbærermaterialer.
- Gjennomfør en tekno-økonomisk studie og LCA for et aktuelt anlegg og sammenlign med andre teknologier.
Pilottestene viste at konvertering av det aktuelle avfallsbrenslet i en CLC-prosess med bruk av billige naturlige mineraler som oksygenbærermaterialer (ilmenitt og manganoksid) er mulig. Det ble oppnådd stabil drift, og resultatene var veldig lovende, og minst like bra som oppnådd med biomasse, et brensel som er langt mer testet i CLC-sammenheng enn avfallsbrensel. Eksempelvis viste resultatene at en CO2 fangstrate på over 95 % kan oppnås.
Gjenbruk av brukt ilmenitt fra CLC i prosessen for å produsere titandioksid viste seg å ikke være en så attraktiv løsning da det blir vanskeligere å prosessere til titandioksid enn ren ubrukt ilmenitt. Prosessen for produksjon av titandioksid gir derimot et avfallsmateriale som ble testet i lab-skala i prosjektet, og som faktisk kan være en aktuell kandidat som oksygenbærer i CLC.
Den tekno-økonomiske studien viste at CLC-anlegget generelt kom ut med bedre virkningsgrad og lavere CO2 fangstkostnad enn referanseanleggene evaluert i studien (med post-combustion calcium looping og amin, med samme anleggskapasitet). Tilsvarende viste LCA-studien at CLC-anlegget kom best ut på indikator «klimaforandring».
Prosjektets hovedmål er oppnådd og det er vist at avfallsbrensel kan konverteres med CLC-teknologi og gi effektiv CO2-fangst. Prosjektet «CLC-SRF» har vært en mulighetsstudie av begrenset omfang og arbeidet tas nå videre i et nytt prosjekt som beskrevet nedenfor. Det vil gi mer detaljerte resultater og evalueringer og bidra til ytterligere kvalitetssikring av de lovende resultatene oppnådd i «CLC-SRF» prosjektet.
- CLC of waste-derived fuel and biomass in a 150-kW pilot unit
6thInternational Conference on Chemical Looping, Zaragoza, Spain, September 19-22, 2022
Fremtidige planer?
Dette prosjektet (mulighetsstudien) har vært et første steg for å utvikle CLC som en mulig effektiv forbrennings- og fangstteknologi for avfallsbrensel. Som et andre steg ble det sendt en søknad til ACT3-utlysningen. Denne søknaden ble innvilget og arbeidet gjennomføres nå i prosjektet «LOUISE». Dette prosjektet inkluderer flere land (Tyskland, Norge, Tyrkia, Hellas) og flere partnere, bl.a. en stor produsent av relevante anlegg og teknologi. Det er planlagt pilottester opp til 1 MW. Prosjektet skal videre forberede for demonstrasjon på skala 10 - 30 MW ved å etablere design for et slikt anlegg. En demonstrasjon i størrelsesorden 10 – 30 MW er på en industriell relevant skala og er tenkt som et aktuelt tredje steg i utviklingen mot en kommersiell teknologi.
Prosjektet er finansiert av CLIMIT
