FINE - Fleksibel integrasjon av lokale energisamfunn i det norske elektriske distribusjonsnettsystemet

DSO-LEC interaksjon

Når lokale energisamfunn dannes over hele Europa, oppstår det flere potensielle utfordringer for nettselskap. Lokale energisamfunn representerer både lokal strømproduksjon samt et fleksibilitetspotensial i distribusjonsnettet, for eksempel gjennom takmontert solkraft og lading av elbiler. Nettselskap ønsker å sikre at disse ressursene integreres på en måte som ikke setter forsyningssikkerheten i fare. Siden disse ressursene ikke driftes av nettselskapet, men av det lokale energisamfunnet, er det fordelaktig for nettselskapet dersom de klarer å skape insentiver som harmonerer kostnadsoptimal drift av lokale energisamfunn med deres egne mål. Dette kalles også "insentivtilpasning". Imidlertid krever dette velutformede prissignaler og skreddersydde interaksjonsrammer og forretningsmodeller.

LEC-styreren

LEC-styreren er forbindelsen mellom nettselskapet og medlemmene i det lokale energisamfunnet. LEC-styreren er viktig for medlemmene fordi LEC-styreren sikrer at medlemmenes ønsker blir hensyntatt og fulgt opp på en god måte. Samtidig er LEC-styreren en juridisk enhet som har økonomiske og juridiske ansvarsområder på vegne av medlemmene. Dette gjør det til en profesjonell aktør som nettselskapet kan samhandle med og stole på, da de har en mer profesjonell profil enn individuelle forbrukere. På denne måten er LEC-styreren en ideell aktør for å lette interaksjonen mellom nettselskapet og LEC-en. I tillegg er LEC-styreren ansvarlig for å koordinere og tilrettelegge for kommunikasjon mellom medlemmene, samt styre energiressursene deres. Dette forenkler samhandlingen med nettselskapet og er fortsatt håndterbart for LEC-styreren hvis LEC-en ikke er for stor.

Lokal koordinering og overføring av ansvar

I FINE-prosjektet presenteres scenarioer som beskriver et veikart for koordinering mellom nettselskap og lokale energisamfunn. I "lokal koordinerings"-scenarioet beholder nettselskapet sin tradisjonelle tilnærming ved å passivt drifte nettet. Imidlertid moderniseres reguleringen betydelig for å tillate en mer desentralisert tilnærming som gjør at lokale energisamfunn kan overta noe av nettselskapets ansvar. Et eksempel på denne tilnærmingen er innføringen av aggregerte tariffer på energisamfunnsnivå, der medlemmene måles og faktureres på et aggregert nivå.

En alternativ forretningsmodell er en "kapasitetskontrakt", enten gjennom en tilknytningsavtale eller en dynamisk nettariff, der energisamfunnet står fritt til å drifte normalt når nettet ikke er overbelastet. Når nettet er overbelastet, sender nettselskapet et signal til energisamfunnet om å holde seg under det avtalte kapasitetsnivået, eller i ekstreme tilfeller, kobler energisamfunnet helt ut. Dette gjør det mulig for nettselskapet å beholde en relativt passiv driftsstil, der ansvaret for å holde seg under kapasitetsnivået overføres til LEC-styreren. Dette forenkler driften for nettselskapene fordi de ikke trenger avanserte målings- og styringssystem, men overfører noen av disse oppgavene til energisamfunnet. Denne tilnærmingen er imidlertid ikke mulig innenfor dagens regulering og ville kreve en modernisering av de regulatoriske aspektene.

Effektive markeder og fremtidens aktive nettselskap

På motsatt ende av "lokal samordning"-scenarioet finner vi "effektive markeder"-scenarioet. Her utføres samspillet mellom nettselskapet og det lokale energisamfunnet gjennom lokale fleksibilitetsmarkeder (LFM). Eksempler på fleksibilitetsmarkedsaktører er NODES i Norge, Piclo i Storbritannia eller GOPACS i Nederland. I dette scenariet kjøper nettselskapet fleksibilitet gjennom fleksibilitetsmarkeder, i stedet for å inngå kontrakter eller avtaler med de lokale energisamfunnene. På en måte er det lite eller ingen interaksjon mellom nettselskap og energisamfunn i denne tilnærmingen, fordi kommunikasjonen skjer gjennom fleksibilitetsmarkedene. Markedsoperatøren mottar budene, klarerer markedet og sørger for at transaksjonene sluttføres. På den måten fungerer de i praksis som et mellomledd mellom nettselskapet og LEC-styreren.

Gitt at markedet er effektivt og har høy likviditet, er denne løsningen svært effektiv, billig og krever lite kommunikasjon. Imidlertid kan ikke disse markedsvilkårene garanteres i alle tilfeller, nettopp fordi fleksibilitetsmarkeder er lokale, og det kan være svært få budgivere tilgjengelig for å løse spesifikke utfordringer i strømnettet. Dette gir dårlig konkurranse på leveranse av fleksibilitetsprodukter, som for eksempel overbelastninger eller spenningsproblemer. Videre trenger nettselskapene omfattende målinger og driftsprogramvare for å handle i disse markedene, og det krever betydelige interaksjoner med nettet og fleksibilitetsmarkedene.

Forskjellige løsninger, forskjellige interaksjonsordninger

Lokale energisamfunn kan integreres i det norske kraftsystemet og distribusjonsnettet på mange ulike måter. De forskjellige scenariene representerer forskjellige løsninger, som igjen krever forskjellige interaksjonsordninger mellom energisamfunnene og nettselskapene. I FINE-scenarioene spenner denne interaksjonen fra alt mellom flerårige, langsiktige kontrakter, helt til daglig interaksjon. Det finnes ingen "one-size-fits-all", og lokale energisamfunn er på mange måter representanten for et nytt paradigme i kraftsystemet der man får mange nye, små aktører som skal integreres på en god måte. Verdikjeden helt fra sluttbruker, energisamfunn, LEC-lederne, fleksibilitetsmarkedsoperatører og nettselskap må være solid. Hvis verdikjeden har en svakhet, slutter den å fungere. I FINE-prosjektet er det derfor essensielt å forske på forretningsmodeller og interaksjonsrammer, og videre påpeke fordeler og ulemper med disse og komme med konkrete råd til nettselskap, energisamfunn og regulator.