Sirkulær økonomi handler om å utnytte ressursene våre best mulig, sikre bærekraft og verdiskaping på både kort og lang sikt. En viktig faktor er å forsøke å forhindre at ressurser går tapt og samtidig forlenge levetiden. På denne måten vil verdien og kvaliteten på ressursene forblir så høye som mulig og vare å lenge som mulig. Produktene og materialene som samfunnet vårt er avhengig av fører til utslipp av klimagasser i forskjellige deler av verdikjeden. Utslippene skjer enten på produksjons- eller bruksstadium, eller på slutten av livssyklusen. Samtidig fører det grønne skiftet og overgangen til lavutslippssamfunnet til økt bruk av knappe ressurser, noe som påvirker den totale ressurssituasjonen.
SINTEF har gjennom denne studien identifisert muligheter som har et stort potensial for å redusere klimagassutslippene knyttet til norsk forbruk og produksjon. Vi har sett på ulike måter å redusere ressursbruk og utslipp i verdikjeder, og fra et forbruker- og industriperspektiv. Om en tar i bruk disse strategiene, kan det ha betydning for klimagassutslipp både i og utenfor landet vårt. Norsk forbruk er sterkt avhengig av globale verdikjeder.
Rapporten peker på tiltak slik som:
- Krav til sortering av avfall og økt samarbeid på tvers av verdikjedene
- Forbedret produksjonsplanlegging og beslutningsstøtte på tvers av verdikjedene
- Langsiktige offentlige og private FoU-investeringer i ny sirkulær økonomi
- Reform av skattesystemet i forhold til skatter og avgifter
- Opplysning og opplæring av forbrukere med tanke på holdningsendring
- Stimulering av markedene for sekundære materialer og produkter
- Økt digitalisering innen verdikjedene for bedre utnyttelse
De totale utslippene av drivhusgasser i Norge i 2018 var omtrent 54Mt CO2e. Vi anslår at mellom 6 - 10 Mt CO2e av totale utslipp kan spares gjennom de utvalgte sirkulære strategiene analysert i denne rapporten alene, og med mulighet for ytterligere besparelser dersom Norge vedtar en fullstendig altomfattende nasjonal sirkulærøkonomisk modell.
Sirkulær økonomi vil også være en kritisk og sentral muliggjøre for overgangen til et lavutslippssamfunn med teknologier som vil kreve et stort volum av materialer inkludert kritiske ressurser. Etablering av store infrastrukturprosjekter vil øke behovet for basismaterialer til bygg- og energiprosjekter, som betong, stål og aluminium. Videre avhenger produksjonen av null- og lavutslipps-teknologier av kritiske materialer slik som platinagruppen og sjeldne jordartsmetaller osv. hvor fremtidige priser og tilgjengelighet er usikre.
Den store mengden kritiske materialer som er nødvendig for veksten i lavutslippsteknologier i de neste tiårene - som representerer en betydelig andel av dagens produksjonskapasitet av primære materialer - fremhever behovet for sirkulærøkonomiske tiltak for de kritiske materialene. Disse inkluderer økende resirkuleringsgrad og bruk av sekundære materialer, forbedring av materialeffektivitet og forlengelse av levetiden til materialer som er i bruk. Til tross for en økende forskning og utvikling innen utvinning og gjenvinning av kritiske materialer fra elektronisk avfall, solceller, permanente magneter, brenselceller og Li-ion-batterier, er teknologien stort sett ennå umoden og har begrenset kommersiell tilgjengelighet.
Denne studien konkluderer med at for å oppnå utslippsreduksjoner ved hjelp av sirkulærøkonomiske prinsipper må forbruk reduseres og endres til utvikling av mer bærekraftige produkter, med høy kvalitet og lang levetid. Produsenter og forhandlere må tilby og promoter mer bærekraftige alternativer. Dette innebærer produksjon og salg av varer som er designet for reparasjon og gjenbruk, redusert materialbruk og utslipp, og også nye forretningsmodeller som tilbyr reparasjon, utleie og deling. Gjenbruk av materialer og strategier for resirkulering må bli normen og ikke unntaket, og dette er spesielt viktig når det gjelder de nye lavutslippsteknologiene i det grønne skiftet.
Overgangen til en sirkulær økonomi er et fullstendig systemskifte, og vil ha omfattende miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser langs globale verdikjeder. Dette studiet belyser effektene sirkulærøkonomiske strategier og muligheter kan ha på utslipp av klimagasser. Videre analyser bør utføres for å avdekke virkningene på f.eks verdiskaping, sysselsetting, avfallsproduksjon, og økologiske effekter på hav og land av de analyserte case-studiene og teknologiene. For å oppnå at sirkulærøkonomiske modeller tas i bruk krever det deltakelse og interdisiplinært samarbeid på ulike nivå, og dette må fremmes og støttes på tvers av bransjer og sektorer og i et privat-offentlig samarbeid. Det vil være essensielt for å muliggjøre omstillingen fra en lineær til en sirkulær norsk økonomi.
