De siste 5-10 årene har verden vært vitne til en betydelig utvikling innen løsninger for autonome sjøbaserte transportløsninger. Et utviklingsløp hvor norsk maritim næring i dag innehar en ledende posisjon, men hvor vi ser at resten av verden er i ferd med å komme etter. En av flere viktige grunner til dette utviklingsløpet er potensialet til å oppnå reduksjoner i operasjonelle kostnader gjennom redusert bemanning om bord. Så langt har mye av arbeidet vært rettet mot utvikling av løsninger for trygg navigasjon og manøvrering av selve skipet. Det er derimot fremmet få konkrete forslag og løsninger til hvordan en kan realisere en betydelig reduksjon i bemanningen ombord samtidig som passasjersikkerheten er ivaretatt. Løsninger i denne sammenhengen gjelder teknologi menneskelige faktorer, nye prosedyrer og organisatoriske forhold. Når teknologien skal assistere mennesker i en nødssituasjon må man være sikker på at den gir de beste rådene og assisterer på best mulig måte.
Passasjertransport til sjøs med lav eller ingen bemanning har et betydelig markedspotensial, også internasjonalt. Da kreves det at løsningene som utvikles tilfredsstiller gjeldene krav til sikkerhet, men også utvikling av nye, da dagens regelverk i beste fall er mangelfull innen maritime autonome systemer. Følgende hovedaktiviteter er definert:
- Utvikle en sikkerhetsmodell for små- og mellomstore autonome passasjerskip. Modellen skal inneholde relevante faremomenter, barrierer og reduserende aksjoner, men også uønskede hendelser.
- Utvikle nye konseptuelle designprinsipp og sikkerhetsløsninger for autonome passasjerskip.
- Identifisering av barrierer knyttet til f.eks. eksisterende regelverk ved bruk av prosjektets foreslåtte løsninger.
- Bidra med nødvendig dokumentasjon og verktøy til støtte for utvikling av nye løsninger for norsk maritim industri.
