Aluminium blir produsert i en Hall-Heroult reduksjonscelle, der aluminiumoksid er råmaterialet som kontinuerlig blir matet til cellene. Oksidet blir videre redusert til aluminium på katoden. Elektrolytten, også kalt badet, inneholder en blanding av kryolitt, aluminiumfluorid og natriumfluorid.
Det er viktig å opprettholde riktig kjemisk sammensetning mellom aluminiumfluorid og natriumfluorid for at surheten i badet skal bli riktig. Aluminiumoksid inneholder små mengder natriumoksid, og når natriumoksid entrer elektrolysecella vil den kjemiske sammensetninga i badet gradvis endres og badet vil bli mer basisk. For å opprettholde riktig kjemisk sammensetning må man derfor tilsette ekstra aluminiumfluorid. På denne måten vil man over tid produsere et overskudd av bad som må tappes av elektrolysecellene.
Tidligere har det vært et marked for overskuddsbad gjennom stadig nyåpninger av nye aluminiumsverk, og til aluminiumsverk av typen Söderberg. Nå har mengden nyetableringer av aluminiumsverk gått ned og antallet Söderbergverk reduseres stadig, så markedet for overskuddsbad har skrumpet inn. Dette gjør at eneste mulighet for å kvitte seg med overskuddsbad er gjennom deponi. Deponi er uønskelig både fra et miljøhensyn, men også siden dette utgjør en økonomisk kostnad for aluminiumsverkene.
I BADELand-prosjektet, er to termodynamisk lovende prosesser foreslått der aluminiumfluorid er hovedproduktet. De andre side-produktene er også salgbare og på denne måten vil man kunne produsere salgbare produkter fra et avfallsmateriale som i dag havner på deponi. De to foreslåtte prosessene vil først bli utforsket eksperimentelt i laboratorieskala. Den beste prosessen av de to vil bli skalert opp i et pilotanlegg. Målet er å fjerne et avfallsproblem samtidig som man skaper produkter med verdi.
SINTEF Helgeland og SINTEF Industri bidrar med kunnskap og laboratorieforsøk innen hydro- og pyrometallurgi, og står for prosjektledelsen.
