Levendelagring av villfanget fisk hadde sin spede begynnelse i Alta, Lofoten og Vesterålen på slutten av 1980-tallet. Det siste tiåret har levendelagring av villfanget fisk økt i omfang, og per i dag snakkes det om flere ulike metoder for levendelagring av villfanget fisk. Den mest omtalte og vanligste formen for levendelagring omfatter fiske, føring og mellomlagring av levende fisk i merd (4-12 uker) før slakting. I inntil 12 uker gjelder regelverk knyttet til villfisk, mens for lagring utover 12 uker gjelder forskrift om fangstbasert akvakultur (FBA). Den enkleste og minst omtalte formen for levendelagring av villfanget fisk er mellomlagring eller kortidslevendelagring om bord. Dette går ut på å holde fangsten levende i noen timer eller døgn frem til fisken leveres levende til prosessering, eller for levendelagring i merd. Det finnes et utvalg av fiskemottak langs norskekysten som kan ta imot og prosessere levende fangster. Dette gjennomføres derimot ikke så ofte, og gjelder i all hovedsak for hvitfiskleveranser fra snurrevadflåten.
Det har skjedd en rivende utvikling av teknologi siden oppstarten av levendelagring på 1980-tallet, og i dag er nybygde fartøy gjerne kombinasjonsfartøy som kombinerer levendefangst med vanlig fiske. Det er ulik praksis blant fartøy for hvordan levendelagringen gjennomføres og kontrolleres med tanke på velferd. Næringen ser også gjerne til havbruk og brønnbåter for erfaring med ny teknologi. Ifølge Mattilsynet er hele 53 fartøy godkjent for fiske og føring av levende fangst i 2022. Listen gjengir alle fartøy godkjent for levendeføring, men det finnes ingen oversikt over hvilke fartøy som er i aktivt fiske, hvilke arter som fangstes, hvor gamle fartøyene er, eller deres teknologiske utrustning.
Gjennom VILL-prosjektet skal vi dekke kunnskapshull ved å undersøke hvordan hvitfisk har det under kortidslevendelagring om bord på kystfiskefartøy. Dette vil vi gjøre ved å gjennomføre en teknologi- og fartøykartlegging for å gi en oversikt over fartøy som benyttes for levendelagring av hvitfisk, hvilken teknologi de har om bord, samt hvordan de jobber for å sikre god fiskevelferd. Videre vil det gjennomføres målinger og prøvetakning om bord på fartøy under kommersielt fiske. Ved å involvere næringsaktører i prosjektet mener vi også at det er større sannsynlighet for implementering av teknologier som fremmer god fiskevelferd i fremtiden.
Figur. Flytskjema for fangst og levendelagring av hvitfisk. Den øverste linjen viser kortidslevendelagring om bord (1 til 6), mens den stiplede linjen viser muligheten for levendefangst og lagring (A til C) og gjelder for både levendelagring i inntil 12 uker og fangstbasert akvakultur (FBA).
Se også: Fangsthåndtering og kvalitet
