Gjennom å følge et stort utvalg av medlemmer i både Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO) og Norsk Sykepleierforbund (NSF), er målet å få mer kunnskap som kan bidra til et sterkere og mer systematisk HMS-arbeid i både offentlig og privat sektor.
Seniorforsker i SINTEF og initiativtaker til studien, arbeidsmarkeds-økonom Solveig Osborg Ose:
Vi er særlig opptatt av ansatte som yter hjelp og bistand til mennesker i ulike livsfaser. Dette er typisk, men ikke nødvendigvis, kvinnedominerte yrkesgrupper
Brennaktuelt tema
Temaet HMS i tjenester der ansatte yter tjenester til befolkningen opptar mange i samfunnet, og Ose har forsket på dette i en årrekke. Hun har gitt ut to bøker om emnet (Ose 2020, 2016), og holder mange foredrag i året fra sine bøker. Et godt etablert samarbeid med Norsk Sykepleierforbund (NSF) har gitt grobunn for idéen om å involvere flere fagforeninger i forskningen på arbeidsbetingelser og arbeidsmiljø.
Ose:
Fagforbundet har medlemmer i slike yrker, både i offentlig og privat, og det har derfor stor verdi at de deltar i forskningsprosjektet. Medlemmene i FO arbeider i hovedsak i offentlige tjenester. Den store visjonen er et styrket HMS-arbeid.
Digital spørreundersøkelse
Medlemmer fra de tre forbundene vil i løpet av våren 2024 få tilsendt en undersøkelse via e-post, som fylles ut av hver enkelt via PC eller mobil.
Av de som mottar undersøkelsen er et utvalg på 30 000 medlemmer i Fagforbundet, som representerer yrkesgrupper som er valgt ut i denne omgang. Disse gruppene er blant annet helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, ambulansearbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, frisører, dyrepleiere, trafikkbetjenter, billettkontroller, brannforebyggere, bussjåfører, badevakter, ansatte i NAV, skolesekretærer, helsesekretærer og ambulansearbeidere.
Undersøkelsen sendes ut til alle de rundt 36 000 medlemmene i Fellesorganisasjonen, som er den største fagforeningen for sosialarbeidere i Norge. Yrkesgruppene i FO er barnevernspedagoger, velferdsvitere, vernepleiere og sosionomer.
Spørreundersøkelsen blir også sendt ut til den allerede etablerte kohorten fra Norsk Sykepleierforbund. Disse deltok i en tilsvarende undersøkelse i 2021.
Et mer likeverdig arbeidsliv
Tema i undersøkelsen er arbeidsmiljøfaktorer, med vekt på organisatoriske, sosiale og relasjonelle faktorer. Andre hovedtemaer er arbeidsbetingelser, som for eksempel arbeidstid, lønn, lederstyring, frihet og selvbestemmelse, samt hvor godt man trives i jobben med faktorer som jobbtilfredshet, utbrenthet, ønske om å slutte, planlagt pensjonsalder, og sykefravær.
Ose:
De som svarer på undersøkelsen er helt anonyme, og skal svare både ved avkrysning og i fritekst. Gjennom dette viktige prosjektet vil vi forstå bedre hvilke mekanismer som gjør at noen blir syke av jobben, og hvordan det kan forebygges. Det er også et mål å få kunnskap som kan bidra til å utjevne forskjeller
Langsiktig prosjekt
Gjennom prosjektet "Bærekraft og demokrati i norsk arbeidsliv" etableres det et første datagrunnlag for en større kohort-studie blant medlemmer fra flere fagforbund.
Å følge samme utvalg over tid gir flere muligheter for gode analyser enn ulike tverrsnittsstudier, og forskningsresultat fra kohortstudier vil gi sikrere funn.
Referanser
Ose, S.O., Lohmann-Lafrenz, S., Kaspersen, S.L. et al. Registered nurses’ exposure to workplace aggression in Norway: 12-month prevalence rates, perpetrators, and current turnover intention. BMC Health Serv Res 23, 1272 (2023).
SO Ose, S Lohmann-Lafrenz, VH Bernstrøm, H Berthelsen, GH Marchand (2023): The Norwegian version of the Copenhagen Psychosocial Questionnaire (COPSOQ III): Initial validation study using a national sample of registered nurses. Plos one 18 (8), e0289739
SO Ose, SL Kaspersen, T Leinonen, S Verstappen, A de Rijk, S Spasova, S Hultqvist, I Nørup, J Pálsson, A Blume, M Paternoga & J Kalseth (2022): Follow-up regimes for sick-listed employees: A comparison of nine north-western European countries. Health Policy 2022
SO Ose, H Færevik, T Håpnes & L Øyum (2022): Perceived Causes of Work-Related Sick Leave Among Hospital Nurses in Norway: A Prepandemic Study. Safety and Health at work, 2022.
Ose, S. O. et al. (2020). Should GPs ask patients about their financial concerns? Exploration through collaborative research. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 2020, 1-10.
Ose S O, MS Tjønnås, SL Kaspersen, H Færevik (2019): One-year trial of 12-hour shifts in a non-intensive care unit and an intensive care unit in a public hospital: a qualitative study of 24 nurses’ experiences. BMJ open 9 (7), e024292
Ose, S. O., Lilleeng, S., Pettersen, I., Ruud, T., & van Weeghel, J. (2017): Risk of violence among patients in psychiatric treatment: results from a national census. Nordic journal of psychiatry, 2017. 1-10.
Kaspersen, S. L., Pape K, Carsen F, Ose S.O. & Bjørngaard JH (2017): Employees’ drug purchases before and after organizational downsizing: a natural experiment on the Norwegian working population (2004–2012). Scandinavian Journal of Work, Environment & Health 43.4 (2017).
Kaspersen, S. L., K. Pape, G. A. Vie, S. O. Ose, S. Krokstad, D. Gunnell, og J. H. Bjorngaard. 2016. "Health and unemployment: 14 years of follow-up on job loss in the Norwegian HUNT Study." European Journal of Public Health nr. 26 (2):312-317.
Kaspersen, Silje L, Kristine Pape, Solveig O Ose, David Gunnell, og Johan Håkon Bjørngaard. 2016. "Unemployment and initiation of psychotropic medication: a case-crossover study of 2 348 552 Norwegian employees." Occupational and environmental medicine:2016-103578.
Strømholm T, Pape K, Ose SO, Krokstad S, Bjørngaard JH (2015). Psychosocial Working Conditions and Sickness Absence in a General Population: A Cohort Study of 21,834 Workers in Norway (The HUNT Study). Occupational and environmental medicine. 2015 Apr;57(4):386-92
Bjørngaard JH, Bjerkeset O, Vaag J & Ose SA (2015): Anxiety and depression and work participation in 9300 Norwegian auxiliary nurses. Scandinavian Journal of Organizational Psychology, June 2015 Volume 7,Is. 1.
Støver M, Pape K, Johnsen R, Fleten N, Sund ER, Ose SO, Bjørngård JH (2013): Work environment and disability pension–an 18-year follow-up study in a Norwegian working population. Scand J Public Health. 2013 Aug;41(6):587-96.
Støver M, Pape K, Johnsen R, Fleten N, Sund E.R, Claussen B, Ose S.O. & JH Bjørngård (2012): Rehabilitation time before disability pension. BMC Health Services Research 2012, 12:375
Ose, S O (2005): Working conditions, Compensation and Absenteeism, Journal of Health Economics, 24 (2005). 161-188.
Ose S.O, Haus-Reve S, Mandal R & I. Pettersen (2011): Sykefravær i kommunale tjenester. Søkelys på arbeidslivet (Vol. 28, nr. 4):335-354
Ose, S.O, Jensberg, H, Kaspersen, S, og Kalseth B (2009): Arbeid og psykisk helse. Behov for nye tilnærminger? Søkelys på arbeidsmarkedet 1/2009. Side 75-92.
Ose, S O og Dyrstad J M (2005):” Problemstillinger og resultater i sykefraværsforskningen”. Søkelys på arbeidsmarkedet, 1/2005, s 104-116.
Ose, S O (2004): "Arbeidsmiljø og sykefravær: Kartlegging og analyse på bedriftsnivå", Søkelys på arbeidsmarkedet, 1/2004, s 85-100.
Ose, S.O. and H.J. Busch (2020): "HMS i offentlig sektor – Forebygging av sykefravær og tidlig avgang frå arbeidslivet". Gyldendal Akademisk, fagbok. ISBN/EAN: 978-82-05-52240-4.
Ose S.O. (2016): Sykefravær, HMS og inkludering. Gyldendal Akademisk, fagbok. ISBN/EAN: 978-82-05-49039-0.
