Clean Urban Water

I Trondheim  vil vi analysere forurensingen i Nidelva og estimere forurensingsbidraget fra avløpsnettet. Vi vil bruke resultater fra historiske serier med manuelle analyser av  termotolerante koliforme bakterier som indikator på lekkasje av kloakk fra ledningsnett og se nærmere på hvilke situasjoner (diffuse lekkasjer, driftshendelser, overløpsdrift, nedbørshendelser) og hvilke avløpssoner som gir størst forurensingsbidrag. Over tid kan man sammenligne nåsituasjonen med tidligere resultater for å vurdere effekten av de tiltakene som er implementert siden sist. Vi vil bruke over 20 år med data og sammenstille resultatene med kjente habiliteringsprosjekt på ledningsnettet og sanering av overløp.

Foto: Birgitte G. Johannessen 

Sentralt plassert i Bergen sentrum, i enden av Puddefjorden, ligger sjøområdet Store Lungegårdsvannet. Vannet har blitt utfylt i mange omganger og grenser til tettbygde områder med boliger, industri og transport. Vannet forurenses gjennom avrenning fra de mange tette flatene samt flere overløp fra bebyggelse med gammelt fellessystem. Gjennom prosjektet 'Renere Havn Bergen' har gammel forurensing av miljøgifter og forsøpling blitt tildekket eller fjernet, og vannet fikk i 2024 helt ny og ren sjøbunn. Det er ønsker om å anlegge Bergens neste bystrand langs Store Lungegårdsvannet, og arbeid for å forbedre vannkvaliteten er igangsatt.

Foto: Trude Haugen

Storåna er et bynært vassdrag som renner gjennom Sandnes sentrum og byens grønne lunge, Sandvedparken. Det er et anadromt vassdrag med to fine innsjøer. Området langs elva og innsjøene er et mye brukt rekreasjonsområde både for byens befolkning og hele regionen på Jæren. 

Sandnes har hatt en stor befolkningsvekst de siste 25 årene, fra 52000 til 82000 innbyggere. Mye av byutviklingen har skjedd i nedslagsfeltet til Storåna. Vassdraget har dårlig og svært dårlig tilstand. Mye av påvirkningen til vassdraget, spesielt de nedre og midte delene, er knyttet til urbaniseringen. Påvirkningen kommer både fra fysiske inngrep og endringer i arealbruk, men også utslipp fra befolkningen, byområder og veier via spillvanns- og overvannsledninger. Det er et mål å få god tilstand i vassdraget. Vi ønsker at prosjektet kan foreslå aktuelle målepunkter og parametere for videre oppfølging av påvirkninger og tilstand. Vårt mål er også at prosjektet kan bidra til at vi lettere kan identifisere kilder til påvirkning, prioritere områder for tiltak på avløpsnettet og følge opp virkninger av tiltak.

Foto: Camilla Overgaard Rørvik

Skredderstubekken ligger rett ved Kolbotn sentrum og har utløp til Kolbotntjernet. Det er den største tilførselsbekken til innsjøen; nabobekken Augestadbekken rett ved er nesten like stor. Både de to bekkene og innsjøen er svært forurenset av spillvann fra det kommunale ledningsnettet og av lekkasjer og feilkoblinger på det private stikkledningsnettet. Den dominerende forurensningskilden er spillvann. Nedbørsfeltet er omtrent sammenfallende med avløpssonen, i det hele området er bebygd. Det foreligger gode overvåkingsdata for bekken helt tilbake til 1990-tallet. Vannføring er også målt siden 1990-tallet med et kort opphold 2016-2019, før vannføringsmålinger ble gjenopptatt av NVE og Nordre Follo kommune i det statlige samarbeidsprosjektet «Naturfareforum». Skredderstubekken er dermed en av NVEs målestasjoner som skal stå i mange år. Parallelt med vannføring måles turbiditet, ledningsevne, ammonium og nitrat med sensorer. Det tas i tillegg manuelle prøver en gang per måned hvor det analyseres for E.coli og de vanlige kjemiske og fysiske forurensningsparametere. Det er flere slike manuelle prøvepunkter i nedbørsfeltet hvor det tas prøver samtidig, og i tillegg har kommunen kartleggingskampanjer der.

Nordre Follo kommune har hele spillvannsnettet og mye av overvannsnettet modellert i programvaren MIKE+. Det er også tilfellet med Skredderstubekkens avløpssone og nedbørfelt. Begge modeller er kalibert med langvarige vannføringsmålinger i flere punkter på nettet samtidig med nedbørmålinger. Nedbørsfeltet er ca. 1, 3 km² stort og det bor ca. 4500 mennesker innenfor avløpssonen. Alt i alt gjør dette at Skredderstubekken er et svært godt case for ulike typer modellering, og datagrunnlaget, sammen med data fra to andre bekker med tilsvarende målestasjoner og et stort kildesporingsprogram, gir et godt grunnlag for å utarbeide nye modellerings- og beregningsverktøy og utvikle sensorer som proxy-sensorer for parametere som har stor betydning, men som det pr. i dag ikke finnes sensorer for (spesielt fosfor/fosfat og total nitrogen).

Foto: Randi Margrethe Aamodt 

Asker kommune har flere små urbane vassdrag som bidrar betydelig til nitrogenforurensning i indre Oslofjord. For å få bedre oversikt over tilførselen til fjorden, vil vi bruke Hvalsbekken som fokusområde for et omfattende overvåkningsprogram. Denne bekken har svært dårlig tilstand for total nitrogen. Ved å kombinere tidligere innsamlede data med ny overvåkning av nitrogen, fosfor, TKB, kalsium, TOC, turbiditet, temperatur og konduktivitet (ev. andre parametere etter behov), vil prosjektet gi en detaljert oversikt over bekkens vannkjemi. Overvåkningen vil også kunne dokumentere effekten av tiltak i området. 

Det generelle målet er å utvikle en metodikk som raskt og på en enkel måte kan oppdage og spore tilførsler fra avløpsnettet i nedbørfeltet. I tillegg ønsker vi å bruke metodikken for å kunne identifisere tilførsel fra andre kilder (for eksempel industri- og jordbruksområder) i andre vassdrag i kommunen.