En sentral del av analysen i PåLaks var å vurdere hvordan forskjeller i design og drift påvirker det totale miljøfotavtrykket til de ulike teknologiene samt hva som kan bli de sosiale og økonomiske konsekvensene ved bruk av nye produksjonsformer.
Med utgangspunkt i prosjektets delrapport L3.1, Regulering og utvikling av fremtidens havbruksproduksjon – Scenarier for 2050, er det definert tre fremtidige scenarier som beskriver hvordan produksjonen kan foregå i 2050.
1. Ambisjon om økt bærekraft med påfølgende nedgang i produksjonsvolum
2. Ambisjon om stabilisering av produksjonen, og mer bærekraftig utnyttelse av dagens kapasitet, og
3. Ambisjon om økt bærekraftig produksjon gjennom verdensledende teknologi.
De tre ulike scenariene presenteres og sammenlignes med dagens produksjon, representert som et referansescenario.
Faglig sluttrapport: Overordnet vurdering av bærekraft av produksjon av laks i 2050.
Utviklet i samarbeid med bransjen
Framtidsscenariene er basert på noen nøkkeldrivere for endring som blant annet næringens rammebetingelser, regelverk, teknologi og innovasjon, samt tilgang til fornybar energi. Det totale produksjonsvolumet i 2050, og den dominerende teknologien eller en teknologimiks, er beskrevet i hvert scenario. Hindringer for fremtidig vekst som redusert tilgang til marine områder, klimaendringer og økosystemers bæreevne er også tatt hensyn til. Driverne for endring og begrensninger ble identifisert gjennom workshops med sentrale aktører fra norsk havbruksnæring.
Vurdert ut ifra de tre dimensjonene av bærekraft
Bærekraftsvurderingen av hvert scenario ble gjennomført ved å analysere en rekke indikatorer for miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft med utgangspunkt i funnene fra delrapport L1.1, Oversikt over påvirkningsfaktorer for produksjonsformers bærekraft.
Indikatorene ble identifisert gjennom litteraturgjennomgang, interessentinvolvering og intervjuer. Miljøfotavtrykket til hvert scenario har blitt estimert ved bruk av ulike indikatorer som klimafotavtrykk, marint eutrofieringspotensiale og marint økotoksisitetspotensial, i tillegg til kvalitative vurderinger som for eksempel fiskevelferd og sykdomsspredning.
Vurderingen av miljømessig bærekraft bygger på funn fra prosjektets delrapport 2.1, Environmental impacts of emerging salmon production technologies, og delrapport L2.2, Påvirkning på klima, miljø og natur fra forskjellige produksjonsformer for laks.
Andre bærekraftsindikatorer som antall arbeidsplasser, verdiskaping, investering og arealbehov på land er også kvantifisert.
De potensielle effektene av de ulike scenariene sammenlignes med et referansescenario som representerer dagens situasjon. Resultatene bidrar til å gi et nyansert bilde av hvilke effekter en økning eller reduksjon, samt overgang til nye produksjonsformer vil kunne ha på samfunn, økonomi, klima og miljø, og hvorvidt det er konflikter mellom, eller innad, i de ulike dimensjonene av bærekraft.
Hovedfunn:
- Det er mulig å doble produksjon av laks uten økt klimafotavtrykk fra selve produksjonen med en overgang fra tradisjonelt oppdrett til en miks av nedsenkbar, offshore/eksponert og lukket og semilukket teknologi, dersom det også gjennomføres ambisiøse tiltak som alternative energibærere for fartøy, kun norsk elektrisitetsmiks uten import, og 100 prosent bruk av resirkulert stål i havbrukskonstruksjonene.
- Energiforbruk og type energibærere er viktigst for den totale klimaeffekten av produksjonsformene, mens oppsamlingsgraden av slam, samt bruk av kjemikalier til for eksempel antibegroingsmidler er viktig for å avgjøre den lokale miljøpåvirkningen fra produksjonsformene.
- Overgangen til nye produksjonsformer i framtiden vil øke trykket på natur og miljø ved blant annet større behov for areal og energi selv om produksjonsvolum reduseres eller holdes stabilt i forhold til dagens produksjon.
- Den økonomiske analysen viser at økt produksjon av laks i Scenario 3 dobler verdiskaping og sysselsetning sammenlignet med referansescenario og vil øke investeringsbehovet med over 600 milliarder kroner. Samme scenario viser også over en dobling av klimafotavtrykket uten tiltak.
- Ringvirkningsanalysen viser også at en dobling i produksjon av laks gir en økning på omtrent 12 prosent antall ansatte i akvakultursektoren, åtte prosent i bearbeiding av sjømat og 17 prosent i tjenestenæringen i sammenligning med dagens sysselsetting i disse sektorene.
- Næringens regulatoriske rammebetingelser og forventninger fra samfunnet vil kunne påvirke næringens utviklingsløp og hvordan fremtidig produksjon og bruk av produksjonsteknologier bidrar til sosial og økonomisk bærekraft. Riktig utformede rammebetingelser er en essensiell brikke for å realisere investeringer i alternative produksjonsformer som i dag ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Siden det er selskapene som tar investeringsbeslutningene handler dette om summen og sammensetningene av reguleringer, skatter, insentivordninger, krav fra kunder og tilbydere av kapital (banker, investorer o.l.) som møter bedriftene. Myndighetenes rolle bør være å utarbeide rammevilkår som er samfunnsøkonomisk effektive ved at de sikrer at miljøpåvirkningene og fiskevelferd er innenfor akseptable nivåer for samfunnet, samtidig som havbruksselskapene selv får velge teknologier og driftsstrategier som gir høyest bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
- Det er lagt til grunn i alle scenariene at det er positiv aksept rundt norsk lakseoppdrett, og at industrien har lykkes med forbedret fiskevelferd, bedre biosikkerhet, mindre lus og lavere dødelighet. Dette skjer ved redusert produksjonsvolum i Scenario 1 – Nedgang, samt overgang til nye produksjonsformer på risikoområder. I Scenario 2 – Stabilisering, er halvparten av produksjonsvolumet produsert i nye produksjonsformer som har løst utfordringene, og i Scenario 3 – Økning, har produksjonsvekst vært mulig med vellykket teknologi og stor overgang til nye produksjonsformer.
- De ulike produksjonsformene kan ha både positiv og negativ påvirkning på sosial bærekraft og næringens samfunnsaksept. Blant annet kan landbasert oppdrett sikre lavere miljøpåvirkning på villaks, mens økt behov for areal på land fører til et større miljø- og klimafotavtrykk.
Det vil være målkonflikter på tvers av og innad i ulike bærekraftsdimensjoner, mellom ulike indikatorer og vurderinger, som må håndteres. For å sikre en mer helhetlig bærekraftig produksjon er det en nødvendig forutsetning at man sikrer en god balanse mellom bærekraftsdimensjonene, og har kunnskap og forståelse for målkonfliktene som kan oppstå.
I dette arbeidet er de miljømessige konsekvensene kun basert på globale årsaks-virkningsmodeller og data, og det er derfor usikkerhet knyttet til hva den reelle lokale påvirkningen er. Stedsspesifikke vurderinger er derfor nødvendig for en helhetlig forståelse av lokale miljøpåvirkninger fra ulike lokaliteter.
NCEPåLaks frokostseminar 9. desember 2024
Brohodekonferansen 30. oktober 2024
PåLaks i media
Veien til et mer bærekraftig oppdrett: Analyse av miljøpåvirkninger og fremtidige veikart
Hvordan sikre bærekraftig vekst i norsk lakseoppdrett?
Slik tror forskerne at lakseoppdrett best vil foregå i 2050
Vil finne den mest bærekraftige produksjonsmetoden for laks
