I 2021 oppstod det omtrent 1 090 000 tonn restråstoff fra en råstoffbase på 3,76 millioner tonn fisk og skalldyr. Av dette ble ca. 905 600 tonn utnyttet og anvendt som ingredienser (oljer, proteiner, tilskudd/premikser) i fôr til fisk, husdyr, pelsdyr og kjæledyr, som produkter til humant konsum (sjømatprodukter, tran, ekstrakter) eller til biogass/energi. Andelen utnyttet restråstoff i 2021 var på 83 %, som var en nedgang fra 2019 og 2020, men fortsatt høyt historisk sett og med tanke på utfordringene i forbindelse med COVID-19-pandemien.
Det største potensialet for økt utnyttelse av restråstoff i næringen er i den havgående flåten og flåtegruppen stor kyst i hvitfisksektoren. Mens flåtegruppen liten kyst har stabilisert seg rundt 90 % de siste årene, har resultateten for stor kyst (40 %) og den havgående flåte (31 %) vært svakere. I arbeidet med de foregående restråstoffanalysene som prosjektgruppen har gjennomført, har en derimot opplevd en stadig økende interesse fra både flåte- og industrileddet for å ta ut større marginer gjennom en totalutnyttelse av restråstoffet. Dette gjenspeiles også tydelig i resultatene som er kommet frem i de foregående rapportene. I perioden 2012 til 2021 er det observert en svært positiv utvikling for stor kyst og den havgående flåte, som samlet sett har økt utnyttelsesgraden fra i underkant av 10 % til ca. 35 %.
I 2023 fikk SINTEF Ocean og Kontali Analyse muligheten til å fortsette arbeidet etter utlysning fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). Som tidligere prosjektperioder vil også nåværende ha en varighet på 3 år, frem til slutten av 2025.
Hovedmålet til prosjektet er å frembringe årlige, robuste analyser på tilgang og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring, samt frembringe oversikter over aktører innenfor norsk restråstoffindustri. Dette vil gjennomføres via fire delmål:
- Frembringe informasjon om tilgang på råstoff, råstoffets karakter (f.eks. fra hvilken del av næringen råstoffet genereres og er tilgjengelig, og hvilke typer fraksjoner det består av), geografisk og tidsmessig tilgjengelighet.
- Frembringe informasjon om varestrøm for anvendelse av råstoff, inkludert identifisering av det som ikke anvendes.
- Frembringe en oversikt over restråstoffindustrien i Norge (i hovedsak geografisk spredning på aktører og sektorvis utvikling inkludert økonomiske figurer på makronivå).
- Utvikle og etablere tiltak som kan tilrettelegge for, eller stimulere til, økt anvendelse av det tilgjengelige restråstoffet som vil skape økt næringsnytte av prosjektet.
Prosjektgruppen har det siste tiåret erfart økende interesse fra både fiskeri- og havbruksnæringen omkring utnyttelse av marint restråstoff. Analysen er blitt et sentralt verktøy som beslutningsstøtte for næringen, og det refereres ofte til rapportene på større konferanser og mindre seminarer. For FoU-institusjoner er dette blitt en svært viktig kilde til støtte og utarbeidelse av nye prosjekter, blant annet kartlegging av matsvinn i sjømatnæringen. I foregående prosjektperiode var det i tillegg en sterk økning i interesse fra jordbruk- og skogsektoren, samt forskningsprosjekter med mål om samarbeid på tvers av blå og grønn sektor.
I tillegg til FoU og næringen selv, er det sterk interesse for utviklingen av restråstoffindustrien fra politisk hold. Dette speiles i ulike strategier og rapporter utarbeidet av departementene de siste årene med fokus på å øke verdiskapingen i fiskeindustrien, via å sikre helårsarbeidsplasser. En av barrierene som må beseires for å oppnå dette er ifølge regjeringen å øke andelen marint restråstoff som bringes på land, og videre utnytte dette til høyverdige produkter. For å kunne utvikle og forme tilpassinger til en slik strategi er det helt nødvendig å ha innsikt i hvordan statusen er og utvikler seg, fra år til år.
Rapporter: Analyse marint restråstoff 2022
