Økning i antall henvendelser til AMK-sentralene
Både i Norge og i resten av den vestlige verden har det vært en jevn økning i antall henvendelser til AMK-sentralene de siste årene. En aldrende befolkning med flere kroniske sykdommer, og generelt lavere terskel for å kontakte nødetatene, kan ha bidratt til denne utviklingen. Denne økte aktiviteten har ført til en større belastning på både AMK-sentralene og de som skal rykke ut til pasientene. For å møte denne utfordringen må vi finne smartere måter å utnytte begrensede bil- og luftambulanseressurser.
Potensielle rollekonflikter
AMK-sentraler har AMK-leger tilgjengelig for medisinsk rådgivning, en rolle som oftest innehas av vakthavende luftambulanselege på nærmeste helikopterbase. Ifølge offentlige utredninger kan dette føre til utfordringer som begrenset tilgjengelighet for AMK-operatører og potensielle rollekonflikter.
Beslutning om utrykning flyttes fra helikopterlegen til AMK-legen
Med tilstedeværende AMK-lege flyttes beslutning om utrykning med helikopteret på luftambulansebasen fra helikopterlegen på vakt, over til den tilstedeværende AMK-legen. Denne legen kan i tillegg bistå med medisinskfaglig og operativ rådgiving til AMK-operatørene ved behov. Hvilke effekter dette har hatt, skal evalueres både kvantitativ og kvalitativt i et samarbeid mellom St. Olavs hospital, Stiftelsen Norsk Luftambulanse og SINTEF. Resultatene skal kunne brukes både som støtte for beslutninger om fremtidig organisering av AMK og til nasjonal og internasjonal publisering.
Gjennomføring
SINTEF har ansvar for gjennomføring av den kvalitative evalueringen av AMK-legenes og AMK-operatørenes erfaringer, og samler inn data ved hjelp av fokusgrupper og intervju.
