Elektrifisering, gjennom varmepumper og elektrisk oppvarming, er den enkleste måten å avkarbonisere prosessvarme på. Denne elektrifiseringen, sammen med den økende mengden av ikke-kontinuerlige fornybare energikilder, gir en stor belastning på strømnettet, og er på steder overhodet ikke mulig uten sluttbrukerfleksibilitet, altså muligheten til å regulere strømbruken til sluttbrukeren. TES gir denne sluttbrukerfleksibiliteten ved å lagre enten overskuddsvarme eller -elektrisitet som termisk energi, og bruke den lagrede energien ved behov.
Prosjektet vil fremme lovende, nye høytemperatur-TES-teknologier som ennå ikke er teknologisk modne. I tillegg skal prosjektet fremme integrasjon av nesten-modne løsninger i industrielle prosesser ved å utvikle modeller og verktøy for optimal drift, design og dimensjonering av TES energisystemer, og se på hvordan strømnettet påvirkes av den forventede økningen av industrielle TES-installasjoner de neste årene.
Termisk energilagring (TES), eller termiske batterier, er en samlebetegnelse for teknologier for å lagre varme eller kulde, på samme måte som batterier lagrer elektrisk energi. Og akkurat som elektriske batterier gir fleksibilitet til strømnettet og den individuelle forbruker, kan TES gi fleksibilitet for prosesser som benytter varme og kulde.
Dette blir stadig viktigere når vi vet at omtrent halvparten av energien som brukes i Norge og Europa brukes til nettopp oppvarming og nedkjøling, og at mesteparten av de varmekrevende industrielle prosessene fortsatt dekkes av fossilt brensel. I et europeisk perspektiv er prosessvarme ansvarlig for 12 % av de totale klimagassutslippene.
HiTES er et fireårig prosjekt mellom SINTEF, AIT og NTNU som forskningspartnere, TES-leverandørene EnergyNest og Cartesian, og Equinor, Yara og TotalEnergies som sluttbrukere med høye ambisjoner om avkarbonisering.
Arbeidspakker:
