Fylkesvegnettet er mer enn fire ganger så langt som riksvegnettet, men står for i underkant av halvparten av trafikkarbeidet. De fleste fylkesveger har dermed lav trafikk, men har likevel stor lokal, regional og nasjonal betydning og er viktige for næringstransport. Fylkesvegene har stor variasjon i standard, men preges generelt av et betydelig vedlikeholds- og investeringsetterslep.
Økt satsing på vedlikehold og fornying er en av hovedføringene i Nasjonal transportplan for perioden 2025-2036. Bygging av nye veger medfører store klima- og miljøpåvirkninger i tillegg til betydelige kostnader. Ivaretakelse av eksisterende infrastruktur gjennom drift, vedlikehold og rehabilitering er viktige tiltak for å redusere klima- og miljøpåvirkning og gjøre vegsektoren mer bærekraftig.
Fagområdene vegteknologi, vedlikehold og rehabilitering av veg er i stor grad erfaringsbasert, og det finnes mye taus kunnskap. Samtidig er fagmiljøene små og fragmenterte. Fylkeskommunene er byggherre for hver sine vegnett, men møter felles utfordringer. For å samle krefter har 14 fylkeskommuner gått sammen om å finansiere et FoU-prosjekt sammen med NTNU og SINTEF, hvor hensikten er å samle erfaringer og utvikle ny kunnskap innen fagområdet rehabilitering av lavtrafikkerte veger.
Fylkeskommunene har i fellesskap identifisert de fire viktigste fagområdene for prosjektet:
Levetidskostnader og samfunnsøkonomi
Det er behov for utvikling for å få fram flere og bedre samfunnsøkonomiske aspekter knyttet til tilstand, rehabilitering og vedlikehold av lavtrafikkerte veger. Gjennom dette vil man kunne gi bedre beslutningsgrunnlag eksempelvis for valg av tiltak, tidspunkt, standardnivå eller optimal kvalitet. Slike samfunnsøkonomiske beregninger vil også kunne være med å synligjøre behov for eller effekt av tildelinger.
Metoder for tilstandskartlegging
Gode og effektive målemetoder er viktig for å kunne dokumentere vegnettets tilstand og dermed behov for rehabilitering. Dette vil være med på å gi et godt grunnlag for beslutningstakere for å synligjøre faktiske behov og kunne foreta prioriteringer. Utfordringen med tilstandskartlegging av lavtrafikkerte veger er at skadetypene er mer varierte og ikke så enkle å karakterisere.
Praktisk rehabilitering og dypstabilisering
Det er behov for å dokumentere effekten av ulike rehabiliteringstiltak og hvilke tiltak som er best egnet under ulike forhold. Vi vil dokumentere utførelse og kostnader for ulike tiltak. Her vil det være aktuelt å dokumentere effekt av tidligere gjennomførte tiltak, men også dokumentere nye tiltak som gjennomføres i de ulike fylkeskommunene.
Drenering, flom og skred
Klimaendringer med mer og mer intens nedbør, samt flere fryse/tine-sykluser, har gitt større utfordringer knyttet til flom og vannutløste skred. Lavtrafikkerte veger er spesielt utsatt for skredfare da de ofte er mindre robuste og mer sårbare for klimaendringer. Det er et behov for å forbedre eksisterende tilnærminger til håndtering av jordskredrisiko på lavtrafikkerte veger. Valg av sikringsløsninger er identifisert som et tema der sektoren trenger bistand, noe som indikerer behovet for utvikling av et verktøy eller en veiledning for valg av sikringstiltak.
Innenfor de fire fagområdene vil det bli lagt stor vekt på å utveksle og dokumentere erfaring mellom fylkeskommunene, men det skal også gjennomføres anvendt forskning hos SINTEF og teoretisk forskning gjennom to PhD-stipendiater hos NTNU.
Prosjektet vil vare i fire år, og har en kostnadsramme på 20 millioner kroner som fordeles likt mellom de 14 fylkeskommunene.
Samarbeidspartnere
Agder fylkeskommune – Akershus fylkeskommune – Buskerud fylkeskommune – Finnmark fylkeskommune – Innlandet fylkeskommune – Møre og Romsdal fylkeskommune – Nordland fylkeskommune – Rogaland fylkeskommune – Telemark fylkeskommune – Troms fylkeskommune – Trøndelag fylkeskommune – Vestfold fylkeskommune – Vestland fylkeskommune – Østfold fylkeskommune – SINTEF Community – NTNU Institutt for bygg- og miljøteknikk