Rehabilitering av lavtrafikkerte veger

Levetidskostnader og samfunnsøkonomi 

Grunnlaget for veginvesteringer i Norge er basert på samfunnsøkonomiske analyser av investeringens lønnsomhet og hvor kostnader til drift og vedlikehold skal være inkludert. Også når det gjelder rehabilitering er det en forutsetning at man ser kostnadene i forhold til økning i den samfunnsøkonomiske nytte man oppnår. Tildeling av midler til drift og vedlikehold av fylkesveger skjer imidlertid etter et mer sjablongmessig mønster og en del aspekter ved samfunnsøkonomiske aspekter ved vedlikehold er ikke nødvendigvis dekt tilstrekkelig i dagens verktøy (EFFEKT). 

Det er behov for utvikling for å få fram flere og bedre samfunnsøkonomiske aspekter knyttet til tilstand, rehabilitering og vedlikehold av lavtrafikkerte veger. Gjennom dette vil man kunne gi bedre beslutningsgrunnlag eksempelvis for valg av tiltak, tidspunkt, standardnivå eller optimal kvalitet. Slike samfunnsøkonomiske beregninger vil også kunne være med å synligjøre behov for eller effekt av tildelinger. 

Kontakt: Lars Harald Vik 

Tilstandskartlegging og tilstandsutvikling

 Gode og effektive målemetoder er viktig for å kunne dokumentere vegnettets tilstand og dermed behov for rehabilitering. Dette vil være med på å gi et godt grunnlag for beslutningstakere for å synligjøre faktiske behov og kunne foreta prioriteringer. Utfordringen med tilstandskartlegging av lavtrafikkerte veger er at skadetypene er mer varierte og ikke så enkle å karakterisere. 

Målene for arbeidspakken om tilstandskartlegging- og utvikling er å bestemme hva som er de viktigste nedbrytningsmekanismene for lavtrafikkerte veger, hvordan disse påvirker tilstandsutviklingen til vegene og hvilke målemetoder som egner seg best for å kartlegge tilstandsutviklingen. 

Kontakt: Marit Fladvad 

Praktisk rehabilitering

Det er behov for å dokumentere effekten av ulike rehabiliteringstiltak og hvilke tiltak som er best egnet under ulike forhold. Vi vil dokumentere utførelse og kostnader for ulike tiltak. Her vil det være aktuelt å dokumentere effekt av tidligere gjennomførte tiltak, men også dokumentere nye tiltak som gjennomføres i de ulike fylkeskommunene. 

Kontakt: Bjørn Ove Lerfald 

Drenering, flom og skred 

Klimaendringer med mer og mer intens nedbør, samt flere fryse-/tinesykluser, har gitt større utfordringer knyttet til flom og vannutløste skred. Lavtrafikkerte veger er spesielt utsatt for skredfare da de ofte er mindre robuste og mer sårbare for klimaendringer. Det er et behov for å forbedre eksisterende tilnærminger til håndtering av jordskredrisiko på lavtrafikkerte veger. Valg av sikringsløsninger er identifisert som et tema der sektoren trenger bistand, noe som indikerer behovet for utvikling av et verktøy eller en veiledning for valg av sikringstiltak. 

Den overordnede målsetningen til denne arbeidspakken er å utvikle et felles rammeverk for å vurdere skred- og flomrisikoen for enkeltstrekninger av lavtrafikkerte veger. Rammeverket vil vurdere risiko både under dagens klima og fremtidig klima. Risikoen for at en delstrekning og/eller element skal være påvirket av skred og/eller flom vil beregnes basert på sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe og medfølgende konsekvens. Basert på beregnet risiko kan man rangere enkeltstrekninger og vegelementer i ulike risikoklasser som igjen kan danne grunnlag for en prioritert liste over enkeltstrekninger og vegelementer der avbøtende tiltak må gjøres.

Kontakt: Yared Bekele