"Raskere tilbake"-ordningen (RT) ble avsluttet som prosjekt ved utgangen av 2017, og fra 2018 var tiltakene i ordningen en del av ordinær drift og "sørge for"-ansvaret til de regionale helseforetakene. Satsingen ble videreført under betegnelsen "Helse og arbeid".
Vi følgeevaluerte omleggingen fra prosjekt til drift, med vekt på fem hovedpunkter:
- tiltakenes konsekvenser for pasienter med muskel- og skjelettlidelser og/eller pasienter med psykiske lidelser
- tiltakenes effekt på sykefravær
- innhold i pasienttilbudene over tid og rådgiving om ev. justering av kursen
- effekt av endringer i organisering og samhandling internt i spesialisthelsetjenesten og i forhold til NAV, fastleger mv.
- effekt på arbeidsrettede tiltak integrert i behandlingen i spesialisthelsetjenesten
I følgeevalueringen analyserte vi disse problemstillingene for å forstå hva "Helse og arbeid" betyr for arbeidsrettet behandling i spesialisthelsetjenesten, og hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser tiltakene og omleggingen hadde. Problemstillingene ble analysert både på systemnivå, tjenestenivå og pasientnivå.
Det ble benyttet både kvantitative og kvalitative metoder i evalueringen, herunder intervju, spørreskjemaundersøkelser og registerdataanalyser.
