IS-24/8
Hjelpeskjema for 2024
(nedlastbar Excel-fil)
Resultat fra rapporten 2023
Totalt ble det i 2023 rapportert 17 436 årsverk i psykisk helse- og rusarbeid av landets kommuner og dette er en økning fra 2022 på 362 årsverk, eller 2,1 prosent.
Tjenestene innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid er i endring. Det kommer ikke mange nye årsverk fra år til år, men mange kommuner legger om tjenestene for å kunne gi bedre tilbud til målgruppen. Halvpartene av kommunene har de siste årene gjort endringer i bruk av personalressurser i tjenestene til målgruppen de siste årene, og andelen øker systematisk med kommunestørrelse. Ytterligere 21 prosent oppgir at de har planer om å gjøre endringer. Endringer som er gjort de siste årene inkluderer endring i botilbud, mer ambulerende og oppsøkende tjenester, etablering/styrking av lavterskeltilbud inkl. RPH, nye stillinger og endringer i oppgavefordeling, styrking av tjenestene rettet mot barn og unge, etablert/styrket FACT-team, etablert nye enheter/tilbud, etablert gruppebaserte tilbud/aktiviteter og mer samarbeid og at de bruker ressursene på tvers av tjenester i større grad enn tidligere. Men det er fortsatt under halvparten av kommunene som oppgir at de har tjenester tilgjengelig til målgruppen på ettermiddags- og kveldstid.
En del kommuner har valgt å styrke helsestasjons- og skolehelse-tjenestetilbudet, og vi ser en økning på seks prosent i årsverk til disse tjenestene fra 2022 til 2023, og dette er en del av en lenger trend vi har sett fra 2007/2008.
Mange kommuner opplever økning i omfanget av henvendelser og henvisninger til psykisk helse- og rusarbeid. Det er 36 prosent som oppgir at det er en liten økning i omfanget for barn og unge med psykiske helseproblemer og 34 prosent som oppgir en stor økning, mens 21 prosent oppgir at det er uendret pågang siste år. For voksne er det 41 prosent som oppgir at det er en liten økning, mens 36 prosent oppgir at det er en stor økning, og 18 prosent uendret. Det rapporteres ikke om tilsvarende økning innen rusarbeid.
I overkant av halvparten av kommunene (53 prosent) oppgir at de har store eller visse problemer med å tilby nødvendige tjenester til personer som vurderes å være utskrivningsklar fra spesialist-helsetjenesten. Dette handler ofte om manglende botilbud, og at de får for kort tid på å etablere tilbudet.
En del store kommuner har etter hvert bred og dyp tverrfaglig kompetanse på fagområdet psykisk helse- og rusarbeid, og kan med sine tjenester dekke et bredt spekter av behov. Selv om det fortsatt etterspørres mer støtte fra psykisk helsevern og TSB, vil det etter hvert finnes kommuner som klarer oppgavene uten støtte fra spesialisthelsetjenesten fordi de har systematisk bygget opp egen kompetanse og bærekraftige tjenester. De aller fleste kommunene er likevel avhengig av et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten om personer i forløp 3. Rundt ti prosent av kommunene/bydelene oppgir å ha dårlig samarbeid med psykisk helsevern om personer i forløp 3, så i nitti prosent av kommunene ser det ut som samarbeidet fungerer greit selv om det nok er forbedringspotensial en del steder.
