Sammendrag
SAMMENDRAG
Rapporten beskriver resultater fra en innledende studie vedrørende økt effektkapasitet fra eksisterende vannkraftmagasiner i Sør-Norge innenfor dagens bestemmelser om høyeste og laveste regulerte vannstand (HRV og LRV). Hovedscenarioet består av 12 nye kraftverk med en samlet effektkapasitet på
11 200 MW. Kraftverkene tenkes etablert med ny tunnel til oppstrøms magasin og til nedstrøms utløp i magasin eller fjord/sjø. 5 av kraftverkene er pumpekraftverk (5 200 MW), mens resterende 7 er effektverk (6 000 MW) som med ett unntak har utløp til fjord/sjø. Ingen av de valgte kraftverkene gir vannstands-endringer hurtigere enn 14 cm pr time i berørte magasin oppstrøms og nedstrøms. Det er størst begrensninger knyttet til nedstrøms magasin. For de fleste oppstrøms magasin vil det ta 2-4 uker med konstant effektkjøring før magasinet tømmes. Det er antatt uendret drift av det eksisterende kraftverk.
De største miljøutfordringene i berørte magasin med økt effektinstallasjon knytter seg til faren for økt erosjon, endret sirkulasjon, endret vanntemperatur, redusert isdekke og økt fare for usikker is. Alle disse fysiske endringene kan gi effekt på økosystemene. Mange av de utvalgte magasinene er allerede i dag sterkt påvirket av regulering. I magasin som mottar pumpet vann fra lavereliggende magasin eller nabovassdrag kan miljøeffektene bli større, fordi overført vann kan innebære større endringer i vannkjemi og vanntemperatur, og en rekke organismer kan overføres fra det nedre til det øvre magasinet. Kunnskapen om mulige effekter av slik overføring er mangelfull. Miljøutfordringene knyttet til balansekraft vil variere fra prosjekt til prosjekt og være avhengig av hva slags driftsmønster og restriksjoner som blir innført. Vår evne til å utvikle og bruke kunnskap om miljøeffekter vil være avgjørende for hva slags lokale effekter balansekraftprosjekter kan gi.
Hver av de undersøkte effektinstallasjonene vil kreve tilknytning med egen 420 kV forbindelse til aktuelle tilknytningspunkter i sentralnettet dersom effektutvekslingen med utlandet skal skje via sentralnettet.
Rapporten beskriver resultater fra en innledende studie vedrørende økt effektkapasitet fra eksisterende vannkraftmagasiner i Sør-Norge innenfor dagens bestemmelser om høyeste og laveste regulerte vannstand (HRV og LRV). Hovedscenarioet består av 12 nye kraftverk med en samlet effektkapasitet på
11 200 MW. Kraftverkene tenkes etablert med ny tunnel til oppstrøms magasin og til nedstrøms utløp i magasin eller fjord/sjø. 5 av kraftverkene er pumpekraftverk (5 200 MW), mens resterende 7 er effektverk (6 000 MW) som med ett unntak har utløp til fjord/sjø. Ingen av de valgte kraftverkene gir vannstands-endringer hurtigere enn 14 cm pr time i berørte magasin oppstrøms og nedstrøms. Det er størst begrensninger knyttet til nedstrøms magasin. For de fleste oppstrøms magasin vil det ta 2-4 uker med konstant effektkjøring før magasinet tømmes. Det er antatt uendret drift av det eksisterende kraftverk.
De største miljøutfordringene i berørte magasin med økt effektinstallasjon knytter seg til faren for økt erosjon, endret sirkulasjon, endret vanntemperatur, redusert isdekke og økt fare for usikker is. Alle disse fysiske endringene kan gi effekt på økosystemene. Mange av de utvalgte magasinene er allerede i dag sterkt påvirket av regulering. I magasin som mottar pumpet vann fra lavereliggende magasin eller nabovassdrag kan miljøeffektene bli større, fordi overført vann kan innebære større endringer i vannkjemi og vanntemperatur, og en rekke organismer kan overføres fra det nedre til det øvre magasinet. Kunnskapen om mulige effekter av slik overføring er mangelfull. Miljøutfordringene knyttet til balansekraft vil variere fra prosjekt til prosjekt og være avhengig av hva slags driftsmønster og restriksjoner som blir innført. Vår evne til å utvikle og bruke kunnskap om miljøeffekter vil være avgjørende for hva slags lokale effekter balansekraftprosjekter kan gi.
Hver av de undersøkte effektinstallasjonene vil kreve tilknytning med egen 420 kV forbindelse til aktuelle tilknytningspunkter i sentralnettet dersom effektutvekslingen med utlandet skal skje via sentralnettet.
