Sammendrag
Basert på erfaringene og de gjeldende forsøksbetingelsene ved ulike tokt/studier i prosjektet er
hovedkonklusjonene:
• Etter elektrisk bedøving blir fisken lettere å håndtere for fiskerne samtidig som risikoen for
feilskjær og kuttskader er mindre. HMS-situasjonen for fiskerne er bedret ved å innføre
elektrisk bedøving av fangsten.
• Bruk av elektrobedøver muliggjør raskere håndtering og bløgging av fangsten. Dette kan gi
bedre produktkvalitet siden fisken kan bløgges før blodet i fisken begynner å koagulere.
• Egnede betingelser for bruk av en mest mulig kompakt versjon av STANSAS #1 er forslått
(prototyp). Disse kan benyttes for torsk og hyse uten kvalitetsreduksjon. Dersom det
samme utstyret/betingelsene anvendes på sei ser det ut til at en må påregne en viss andel
fisk med ryggknekk og blodflekker (ett brudd med en tilhørende blodflekk per fisk). Dersom
sei passerer død gjennom bedøveren, ser det ut til at brudd og blodflekker ikke er et
problem, selv i tilfeller hvor fisken reagerer kraftig på elektrisk stimulering (dersom fisken
fortsatt har energi i muskelen kort tid etter død).
Faren for ryggknekk er mindre ved bedøving av stresset/utmattet fisk (sei) enn ved
bedøving av ustresset fisk. Under kommersielt fiske er fisken mer eller mindre stresset før
elektrobedøving.
• Bruk av elektrisk bedøving under gjeldende betingelser førte ikke til åpenbare problemer
med tidlig inntreden i rigor mortis under prosesseringen om bord. Årsaken til dette kan
være at fisken i utgangspunktet var stresset/utmattet som en følge av fangstprosessen.
hovedkonklusjonene:
• Etter elektrisk bedøving blir fisken lettere å håndtere for fiskerne samtidig som risikoen for
feilskjær og kuttskader er mindre. HMS-situasjonen for fiskerne er bedret ved å innføre
elektrisk bedøving av fangsten.
• Bruk av elektrobedøver muliggjør raskere håndtering og bløgging av fangsten. Dette kan gi
bedre produktkvalitet siden fisken kan bløgges før blodet i fisken begynner å koagulere.
• Egnede betingelser for bruk av en mest mulig kompakt versjon av STANSAS #1 er forslått
(prototyp). Disse kan benyttes for torsk og hyse uten kvalitetsreduksjon. Dersom det
samme utstyret/betingelsene anvendes på sei ser det ut til at en må påregne en viss andel
fisk med ryggknekk og blodflekker (ett brudd med en tilhørende blodflekk per fisk). Dersom
sei passerer død gjennom bedøveren, ser det ut til at brudd og blodflekker ikke er et
problem, selv i tilfeller hvor fisken reagerer kraftig på elektrisk stimulering (dersom fisken
fortsatt har energi i muskelen kort tid etter død).
Faren for ryggknekk er mindre ved bedøving av stresset/utmattet fisk (sei) enn ved
bedøving av ustresset fisk. Under kommersielt fiske er fisken mer eller mindre stresset før
elektrobedøving.
• Bruk av elektrisk bedøving under gjeldende betingelser førte ikke til åpenbare problemer
med tidlig inntreden i rigor mortis under prosesseringen om bord. Årsaken til dette kan
være at fisken i utgangspunktet var stresset/utmattet som en følge av fangstprosessen.