Sammendrag
Formålet med studien var å undersøke om fôr tilsatt aminosyrene arginin eller glutamat kan forbedre teksturen av oppdrettslaks. I tillegg ønsket vi å undersøke om bløt filet kan knyttes til nedsatt leverfunksjon eller andre avvik, og om økt innhold av aminosyrene ville ha en positiv effekt på fiskens helsetilstand. Forsøket ble gjennomført ved Nofimas sjøanlegg på Averøy. Laksen fikk forsøksfôret fra mai 2009 (100 grams smolt) til den hadde passert 3 kilo året etter.
Teksturanalyser i september og desember viste at laksen som fikk forsøksfôret hadde fastere tekstur enn laksen som fikk standardfôr. I mai hadde laksen som fikk glutamatfôr fastest tekstur, men vi fant ikke forskjell i teksturen mellom kontroll- og arginingruppen. Det var ikke forskjell i tilvekst mellom fôrgruppende. Laksen som fikk standardfôr hadde størst lever med høyest fettinnhold, mens laksen som fikk argininfôret hadde den minste og magreste leveren. Fettinnholdet i muskel varierte lite mellom fôrgruppene.
I september ble laksens evne til å takle trenging i forbindelse med slakting undersøkt. Resultatene viste at trenging fremskyndet rigorforløpet og pH-reduksjon ved lagring. Laksen som fikk glutamatfôr bevarte det høyeste pH-nivået i muskelen og filetteksturen var fastere for begge forsøksgruppene etter 48 timers lagring.
Blodanalyser ved slakt viste at laksen som fikk forsøksfôr hadde mindre nedbryting av muskel, og vi registrerte mindre sammenvoksninger av organer. Laksen som fikk økt nivå av glutamat i fôret hadde minst vevsskader og bedre cellulær balanse (høyest bufferkapasitet, lavest oksidativt stress, friskere lever).
Konklusjon
• Fôret synes å spille en viktigere rolle for teksturen i laksefilet enn tidligere antatt
• Det er mulig å forbedre teksturen i laksefilet ved å justere aminosyreprofilen i fôret
• Aminosyrene glutamat og arginin ga helsemessige gevinster, og disse sammenfalt med fastere tekstur
• Ekstra tilsetning av aminosyrene glutamat og arginin forbedret laksens evne til å takle stress i forbindelse med slakteprosessen
• Gevinst ved tilskudd av aminosyrer kan variere gjennom året og optimalt nivå, varighet og alternative fôrkilder bør vurderes.
Resultatene fra denne studien har bidratt med ny kunnskap som kan benyttes i arbeidet med å forbedre filetkvaliteten så vel som helsestatus hos oppdrettslaks. Funnene gir dessuten grunnlag for å se nærmere på etablerte behovstall for innsatsfaktorer i fôr til dagens oppdrettslaks.
Teksturanalyser i september og desember viste at laksen som fikk forsøksfôret hadde fastere tekstur enn laksen som fikk standardfôr. I mai hadde laksen som fikk glutamatfôr fastest tekstur, men vi fant ikke forskjell i teksturen mellom kontroll- og arginingruppen. Det var ikke forskjell i tilvekst mellom fôrgruppende. Laksen som fikk standardfôr hadde størst lever med høyest fettinnhold, mens laksen som fikk argininfôret hadde den minste og magreste leveren. Fettinnholdet i muskel varierte lite mellom fôrgruppene.
I september ble laksens evne til å takle trenging i forbindelse med slakting undersøkt. Resultatene viste at trenging fremskyndet rigorforløpet og pH-reduksjon ved lagring. Laksen som fikk glutamatfôr bevarte det høyeste pH-nivået i muskelen og filetteksturen var fastere for begge forsøksgruppene etter 48 timers lagring.
Blodanalyser ved slakt viste at laksen som fikk forsøksfôr hadde mindre nedbryting av muskel, og vi registrerte mindre sammenvoksninger av organer. Laksen som fikk økt nivå av glutamat i fôret hadde minst vevsskader og bedre cellulær balanse (høyest bufferkapasitet, lavest oksidativt stress, friskere lever).
Konklusjon
• Fôret synes å spille en viktigere rolle for teksturen i laksefilet enn tidligere antatt
• Det er mulig å forbedre teksturen i laksefilet ved å justere aminosyreprofilen i fôret
• Aminosyrene glutamat og arginin ga helsemessige gevinster, og disse sammenfalt med fastere tekstur
• Ekstra tilsetning av aminosyrene glutamat og arginin forbedret laksens evne til å takle stress i forbindelse med slakteprosessen
• Gevinst ved tilskudd av aminosyrer kan variere gjennom året og optimalt nivå, varighet og alternative fôrkilder bør vurderes.
Resultatene fra denne studien har bidratt med ny kunnskap som kan benyttes i arbeidet med å forbedre filetkvaliteten så vel som helsestatus hos oppdrettslaks. Funnene gir dessuten grunnlag for å se nærmere på etablerte behovstall for innsatsfaktorer i fôr til dagens oppdrettslaks.
