Sammendrag
Det var et klart mål for sykehusreformen å øke kvaliteten på høyt spesialiserte prosedyrer gjennom sterkere oppgavefordeling mellom sykehusene. Opprettelsen av helseforetak skulle gjøre det enklere å gjennomføre en slik funksjonsfordeling. Spørsmålet om reformen har bidratt til økt sentralisering av høyt spesialiserte prosedyrer kan derfor hevdes å være relevant for evalueringen av reformen. Våre analyser viser at kirurgiske akuttbehandlinger, fødsler og tre av ni høyt spesialiserte prosedyrer har høyere sentraliseringsgrad i årene etter sykehusreformen enn i årene før reformen. For en av disse prosedyrene (operasjoner av brystkreft) er imidlertid sentraliseringsnivået fremdeles relativt lavt. I analysene av mindre og middels spesialiserte prosedyrer fant vi at to av åtte prosedyrer hadde et sta¬tistisk signifikant lavere konsentrasjonsnivå i årene etter sykehusreformen sammenlignet med de tre årene før reformen. Denne utviklingen kan imidlertid ikke knyttes til økt bruk av lokalsykehus. I den grad det har skjedd en desentralisering av mindre spesialiserte prosedyrer i siste seksårsperiode kan dette knyttes til en økning av aktiviteten ved private kommersielle sykehus. Disse er i hovedsak plassert i geografiske sentra. For pasientbehandlingen totalt sett, finner vi ingen betydelig endring i konsentra¬sjonsnivået. Dersom vi ser bort fra veksten i de private kommersielle sykehusene er både konsentrasjons¬nivået av pasient¬behandlingen og fordelingen mellom lokal¬sykehus, middels store sykehus og store regionale sykehus omtrent uendret fra 1999 til 2005.
